Home Digital samtid Internett

Internett

Internett er et verdensomspennende datanettverk. Internett er basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web, e-post, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.

Internett er basert på en standard kommunikasjonsprotokoll (TCP/IP). Denne gjør det mulig for datamaskiner å kommunisere på tvers av en rekke forskjellige fysiske nett som f. eks. kabel, fiber, radiolink, satellitt og trådløst nett, og er grunnlaget for at datamaskiner kan kommunisere over hele verden..

HVORDAN VIRKER INTERNETT

Internett er ikke et nettverk, men flere hundre tusen mindre nettverk som er knyttet sammen gjennom en felles kommunikasjonsprotokoll (TCP/IP) som gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av nettverkene.

Siden Internett ikke er et fysisk nettverk, men en kobling av tusenvis av mindre nett, betyr dette at ingen er ansvarlige for hele Internett. Dersom du ikke kommer inn et sted, er ikke dette nødvendigvis problemer hos din Internett-leverandør; det kan være problemer der du forsøker å koble deg opp.


HISTORIE

Siste halvdel av 1960-tallet: Et prosjekt for å utvikle et datatransportnett for store databehandlingsanlegg ved universiteter som utførte forskningsarbeid for det amerikanske forsvaret. Løsningene bygget på en modell kalt «pakkesvitsjing», der utgående meldinger ble delt opp i mindre pakker som fant veien gjennom nettet hver for seg, og ble samlet igjen ved målet.

1969: De fire første knutepunktene («nodene») ble koblet sammen og fikk navnet ARPANET. Deretter ble flere institusjoner koblet på i årene som fulgte, til det var ca. 50 i 1975. Blant dem to noder utenfor USA: én i London og én på Kjeller i Norge.

Tidlig 1970-tall: De første lokalnettene utvikles. Man fikk behov for en teknologi som kunne koble ulike lokale nett sammen («internetting»). Det måtte bygges portnere («gateways») for å ta i mot og videresende («rute») informasjon, og håndtere ulike pakkestørrelser. I tillegg trengte man en bede transportprotokoll, noe som startet utviklingen av CDP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol), som er grunnlaget for dagens internett.

1983: Et «nett av nett» var klart, men ikke alle kunne koble seg på i starten. Nettverket var forbeholdt forskning og ikke-kommersielle formål, men ble stadig utvidet. Etterhvert ble det mer uoversiktlig, uten noen klar, sentral styring. Ulike deler ble driftet og finansiert av ulike organisasjoner, mer eller mindre på frivillig basis.

1986: National Science Foundation i USA tar ansvar for å drive et høyhastighets stamnett, romfartsorganisasjonen NASA tar ansvar for et tilsvarende nett. Får forgreininger til EUROPA, og blir til et konglomerat av nett og rutere, uten noen overordnet struktur, med mange eiere og driftsorganisasjoner.

Begynnelsen av 1990-tallet: Internett åpnes for kommersiell bruk, noe som innleder en periode med intens aktivitet der private selskaper selger internettabonnementer til firmaer og personer verden rundt, der man fikk oppkoblingsmuligheter til elektronisk post, chat etc. Tjenestene slo gjennom i 1993–1994.

1991–1993: World Wide Web-systemet, utviklet ved forskningsinstitusjonen CERN i Sveits til intern bruk, gjøres tilgjengelig som gratis system. Dette var først tekstbasert. Gjennombruddet kom da det amerikanske National Center for Supercomputing Applications (NCSA) i 1993 lanserte den grafiske nettleseren Mosaic.

Slutten av 1990-tallet: Gradvis sammensmeltning av internett, kringkasting og telefoni.

2001: Dotcom-boblen sprekker. Ikke alle bedrifter som skulle tjene penger på internett, viste seg å være bærekraftige. Mange gikk overende. Etter noen år vokser internettøkonomien igjen, men på mer edruelig grunnlag.

Utover 2000-tallet: Sosiale medier som Myspace, Facebook og Twitter slår an.

I dag og fremover: Internett er «overalt» og også trådløst. Den neste revolusjonen, som kalles tingenes internett, regner man med kommer nettet blir integrert i alle slags former for enheter, som for eksempel biler, kjøleskap og termostater.

Kilde: snl.no

KOMPETANSEMÅL:

Gjøre rede for hvilke standarder og prinsipper som muliggjør Internett


Webtjenester

  • blogg
  • wiki
  • e-post
  • filoverføring
  • p2p
  • nettlesere
  • rss
  • komprimering
  • cookies

Protokoller og standarder
Din maskin og alle maskiner som er tilkoplet Internett benytter TCP/IP-protokollen for å kommunisere med andre maskiner. Denne kommunikasjonsprotokollen er en viktig standard på Internett. TCP/IP-protokollen er egentlig to protokoller som arbeider sammen.

TCP: (Transmission Control Protocol). TCP sørger for forbindelsen og overføringen av datapakker.

IP-adresse:(Internett Protocol). En unik adresse som brukes til å identifisere en maskin slik at andre maskiner kan kommunisere med den maskinen.

URL: (Uniform Resource Locator). Adressen til en ressurs på World Wide Web. En URL inkluderer protokollen som brukes, domenenavnet og navn på katalog og fil på webtjeneren.

 

SHARE