Home Sosialisering Flere begreper

Flere begreper

Spørsmålet om hva som former oss til det vi er, har opptatt både filosofer, sosiologer og menigmann. Et velkjent, men ikke særlig presist svar, er at vi alle er produkt av arv og miljø.

Vår genetiske arv er gitt i utgangspunktet en gang for alle. Det sosiale miljøet, omgivelsene, er omskiftelig og påvirkelig. Vi påvirker våre sosiale omgivelser, og blir selv påvirket av dem.

Sosiologien har utviklet en rekke teorier og begreper som forklarer hvordan mennesker blir formet til sosiale vesener. Påvirkningen er en livslang prosess, men ikke like sterk hele tiden.

Alle mennesker som vi omgås, og som vi bryr oss om, påvirker oss, men alle påvirker ikke like mye. Mest formbare er vi de første leveårene. Båndene mellom barnet og foreldrene er tette og preget av avhengighet og gjensidighet. Familien er barnets primærgruppe: Dens innflytelse på barnets tanker, verdier og væremåte er sterk og varig. Barnet gjør foreldrenes holdninger til sine egne – internaliserer dem.

Etter hvert løsner båndene til familien, og barnet inngår i nye grupper. Lekekamerater og bestevenninner kommer til; skolen opptar alle, idrettslaget og musikkorpset opptar mange.

sosiologi-budayaDisse gruppene er sekundærgrupper. De kommer etter primærgruppen i tid, og vanligvis i viktighet. Av og til glir primær- og sekundærgrupper over i hverandre. Nære og varige venner kan ha samme primærgruppekvaliteter som familien.

Å tilhøre en gruppe dekker menneskelige grunnbehov for respekt, trygghet og tilhørighet. Derfor oppfører vi oss stort sett slik som gruppen venter av oss: Vi vil likne de andre, være en av dem, og vi tenker som dem. Mange sekundærgrupper er sterkenormsendere. Selv om normene er usynlige, er de merkbare. Særlig merker vi normene dersom vi utfordrer dem. Gruppen kan nok tøye grensen for akseptabel oppførsel, men et sted går grensen. Det kan være mange måter å irettesette «den villfarne» på, alt fra diskret hevede øyebryn til latterliggjøring og utfrysing. Formelle grupper kan ty til formelle sanksjoner: Idrettsforeningen kan utestenge en idrettsutøver som er tatt i doping, parkeringsvakter kan taue bort en feilparkert bil.

Til tross for at ingen dager er like og vi stadig møter mennesker i nye sammenhenger, vet de fleste mer eller mindre hvordan de skal oppføre seg i de forskjelligste situasjoner. Det er fordi atferd er knyttet til roller. Vi har klare forventninger om hva folk i ulike stillinger og sammenhenger skal, må eller bør gjøre. Uten slike rolleforventninger ville samfunnslivet bli uforutsigelig og ustabilt.

I et tradisjonelt samfunn er rollene få , forpliktende og lite foranderlige, og de fleste er tildelte. Allerede ved fødselen er mye av livsløpet klart, det er få roller som «står på valg». I et moderne samfunn er rollene mange, mindre forpliktende og mer foranderlige, og de fleste er tilegnede.

Med mange roller er det duket for rollekonflikter. Dersom du både vil bruke tid på lekser, venner, kjæreste og jobb, vil fort forventninger og forpliktelser kollidere, du opplever en interpersonlig rollekonflikt. Andre tider er det mostridende forventninger til samme rolle, for eksempel farsrollen. Skal faren oppdra barna strengt eller mildt, være «lekepappa» eller voksenperson, satse på forsørgerrollen eller tilstedeværelsesrollen? Her kan far havne i en intrapersonlig rollekonflikt. Noen roller går vi inn i mer av plikt enn av overbevisning. Det er ikke sikkert det faller rektor naturlig å være en refsende autoritet, men det koster mer å bryte med rollen enn å praktisere den. Rektor velger ikke bort refserrollen, men distanserer seg fra den følelsesmessig.

Roller blir skapt av forventninger, forventninger er styrt av normer, det vil si regler for hvordan noe bør være, eller hvordan vi bør oppføre oss i forskjellige situasjoner, og normer avspeiler rådende verdier i samfunnet.Verdiene er gjerne overordnede prinsipper som det er stor enighet om skal gjelde, for eksempel prinsipper om rettssikkerhet, likestilling og likeverd. Heller ikke verdier er uforanderlige. De store politiske spørsmålene er ofte nettopp en strid om grunnleggende samfunnsverdier.

SHARE