Identitet brukes her for å beskrive hvordan en person opplever seg selv i en gitt situasjon. Identitet kan også brukes om ytre og varige kjennetegn ved en person, som navn og personnumme, slik betydningener i «identitetskort». Men i samfunnsvitenskaper og psykologi beskriver «identitet» individers (eller gruppers) følelse av seg selv, eller selvbilde.

Dette selvbildet varierer etter hvor i livet vi befinner oss, hva vi holder påmed, hvem vi er sammen med, og på andre måter.

De fleste oppfatter seg selv annerledes når de er barn og unge, enn når de er godt voksne. Mange av oss oppfører oss forskjellig, og har et litt annet selvbilde, hvis vi er på jobb eller skole, i forhold til hjemme hos familien eller alene.

Noen ganger føler vi oss like mye som medlemmer av en større gruppe, som enkeltindivider, f.eks. når vi ser en landskamp i fotball, eller i konfrontasjoner mellom kulturer eller etniske grupper.

Identitet og selvbilde er altså ingen konstant faktor. Snarere kan vi si at vi gjennom livet, og avhengig av situasjonen vi er i, veksler mellom en rekke forskjellige identiteter.
(Fra VOX/Læringssenteret)

  • Sosial intergrasjon – opplevelse av tilhørighet
    handler alltid om forholdet mellom individ og kollektiv: «… individets tilknytning til eller kontakt
    med samfunnet via sosiale systemer, grupper eller enkeltpersoner» (NOU 1973)
  • Kjønnsidentitet er en persons selvopplevde kjønnstilhørighet, altså en persons subjektive opplevelse av å tilhøre et visst kjønn.
    Kjønnsrollemønstre påvirker kjønnsidentiteten.
  • Kroppen
  • Alder
  • Etnisk identitet
  • Nasjonal og transnasjonal identitet

Lenker: