Home Om faget - sosiologi Begreper og teorier i faget

Begreper og teorier i faget

(Definitions and theories for Social science.)

Hvorfor lære samfunnskunnskap?: Why learn social science?

Sosialt fenomen; Fenomen betyr egentlig det som viser seg. Sosiale fenomener er menneskeskapte situasjoner eller samfunnstilstander som fattigdom, tradisjoner, lokal kultur og sosiale klasser. Sosiale fenomener kan forandre seg, og de påvirker hverandre og henger sammen på ulike måter.

Social phenomenon; Phenomenon really means what shows. Social phenomenons are made by human situations or social state such as poverty, tradition, local culture and social classes. Social phenomenons can change, and they affect one another and are connected in different ways.

Sosialantropologi; Et fag som legger vekt på sammenlignende studier av sosiale prosesser. Den viktigste metoden i faget er deltakende observasjon, som består i et langvarig feltarbeid innenfor et bestemt sosialt system.

Social anthropology; A subject that emphasizes comparative studies of social processes. The most importan method in the subject is participant observation, that consits of a long-lasting field research within a definite social system.

Sosiologi; Et fag som er opptatt av å forstå og forklare sosiale fenomener. Det viktige er å utvikle en forståelse av at menneskene vi studerer, lever og handler i en sosial sammenheng. Vi ser på samspillet mellom de enkelte menneskene og det store samfunnet.

Sociology; A subject that is absorbed in understanding and explaining social phenomenons. The important thing is to develop an understanding of the people we study, lives and interacts in a social context. We look at the harmony between the individuals and the big society.


Perspektiver og teorier: Perspectives and theories.

Perspektiv; Å betrakte et sosialt fenomen fra en faglig synsvinkel. En kan for eksempel ta utgangspunkt i et perspektiv som legger vekt på konflikter mellom ulike klasser i samfunnet.

Perspective; To consider a social phenomenon from a professional point of view. One can take basis in a perspective that emphasize conflicts between different classes of society.

Teori; En systematisert oppfatning av hvordan verden er og hvordan den bør være.

Theory; A systematized comprehension of how the world is, and how it should be.

Konfliktperspektiv; Et perspektiv som ser på konflikter i samfunnet som det normale. Grunnen er knapphet på goder, som gjør at det oppstår konflikter mellom de som har, og de som ikke har.

Conflictperspective; A perspective that views conflicts in the society as normal. The reason is shortage of benefits, that creates conflicts between those who have, and those who haven’t.

Harmoniperspektiv; En betrakter samfunnet som et system i balanse. Sosialisering og sosial kontroll blir ansett for å være de viktigste prosessene i samfunnet. Konflikter blir vurdert som forstyrrende momenter som truer balansen i samfunnet.

Harmonyperspective; One views society as a system in balance. Socialization and social controll is regarded to be the most important processes in the society. Conflicts are considered as disturbing aspects that threatens the balance.

Mikroperspektiv; Tar utgangspunkt i individuell samhandling innenfor små, sosiale enheter, for eksempel familien eller klassen, og kan for eksempel studere roller og relasjoner mellom et fåtall individer.

Microperspective; Takes basis in individual interaction within small, social units (family, school etc.), and can study roles and relations between a small number of individuals.

Makroperspektiv; Tar utgangspunkt i samfunnsstrukturer som preger det som skjer mellom individer. Studier av større sosiale enheter og institusjoner, for eksempel utdanningssystemet eller velferdsstaten.

Macroperspective; Takes basis in societystructures that mark what happens between individuals. Studies of larger socil units and institutions, such as the educational system or the welfare state.

o        Karl Marx, samfunn og konflikt;

Karl Marx hadde et konfliktperspektiv på samfunnet. Sentralt i teorien hans står konflikt mellom klassene som den viktigste drivkraften i samfunnet. Store klasseforskjeller. En overklasse kontrollerte økonomien og eide produksjonsmidlene. En underklasse av arbeidere som ble utnyttet.

·                     Karl Marx, society and conflict;

Karl Marx had a conflictperspective on the society. Central in his theory is conflict between the classes as the most important working power in the society. Major classdifferences. One upper class controlled the economy and owned the means of production. One lower class of workers, exploited.

o        Max Weber, forklaringer på samfunnsutvikling;

Det var viktig for Weber å finne ut hvorfor Europa og senere USA ble så dominerende fra middelalderen og utover. Han var opptatt av makt og ulikhet i samfunnet. Han hadde en teori om at troen på Gud kan ha sammenheng med kapitalismens framvekst.

·                     Max Weber, explanation of social development;

It was important for Weber to find out why Europe and later the USA was so dominating from the Middle Ages and later on. He was absorbed in power and inequality in the society. He had a theory of the belief in God might having a connection to the growth of capitalism.

o        Émile Durkheim, samfunn og arbeidsdeling;

Viktig for utviklingen av den moderne sosiologien. Opptatt av arbeidsdelingen i samfunnet. Nøkkelbegrep er ”mekanisk” og ”organisk” solidaritet. Mekanisk solidaritet; i primitive samfunn, felles normer og verdier. Organisk solidaritet; moderne samfunn med stigende arbeidsdeling og spesialisering – noe som skaper økt avhengighet mellom individene.

·                     Émile Durkheim, society and division of labour;

Important for the development of the modern sociology. Absorbed in the division of labour in the society. Key definitions is «mechanical» and «organic» solidarity. Mechanical solidarity; in primitive societies, common norms and values. Organic solidarity; modern societies with rising division of labour and specialization – which creates increased dependence between the individuals.

o        Talcott Parsons, samfunn og funksjoner;

Han så på samfunnet som et helhetlig system av funksjoner som var avhengig av hverandre. Han mente at over tid ville løsninger som fungerte bli bevart i et sosialt system, mens de som ikke fungerte ville forsvinne. Målet hans var å finne begreper som en kunne bruke til å analysere alle sosiale systemer.

·                     Talcott Parsons, society and functions;

Parsons regarded the society as a entire system of functions that were depending on eachother. He said that over time all solutions that worked would be preserved in a social system, and the ones that did not work would disappear. His goal was to find definitions one could use to analyse all social systems.

o        Jürgen Habermas, samfunn og kommunikasjon;

Svært innflytelsesrik de siste tretti årene. Opptatt av hvor viktig en demokratisk dialog er i et moderne samfunn. Han mener at kommunikasjon mellom mennesker har som mål å skape enighet og gjensidig forståelse. Vi må utvikle evnen til å opprette meningsfylt kommunikasjon. Han prøver å påvise hvordan denne kompetansen spiller en avgjørende rolle for forholdet vi har til hverandre i det moderne samfunnet.

·                     Jürgen Habermas, society and communication;

Extremely influential the past thirty years. Absorbed in how important a democratic dialogue is in a modern society. He means that communication between people has as a goal to create agreement and mutual understanding. We must develope the ability to establish meaningful communication. He tries to point out how this competence plays a deciding role for the relationship we have with eachother in the modern society.

o        Pierre Bourdieu, samfunnet har mange felt;

Hevder at samfunnet kan forstås som et sosialt rom der det er mange felt. Eksempler på slike felt kan være det religiøse, det litterære eller det statlige feltet. Man kan avgjøre posisjonene personer har på ulike felt ved at en studerer den fordelingen av makt som gjør seg gjeldende innenfor feltet. Han knytter begrepet kapital til forskjellige former for verdier og ressurser. Han skiller mellom økonomisk, kulturell, sosial og symbolsk kapital. Av disse formene for kapital er den symbolske kapitalen den mest grunnleggende hos Bourdieu.

·                     Pierre Bourdieu, the society has many fields;

Bourdieu claims that the society can be understood as a social room where there are many fields. Examples of such fields can be the religios, the literary or the publicly field. One can decide the positions persons have on different fields by studying the division of power that manifests itself. He divides between economical, cultural, social and symbolic capital. Of these forms of capital the symbolic capital is the most basic with Bourdieu.

o        Anthony Giddens, samfunn og individ;

Svært viktig sosiolog i vår tid. Han er blant annet opptatt av forholdet mellom mikronivået (individet) og makronivået (strukturen, samfunnet).

·                     Anthony Giddens; society and individual;

Extremely important sociologist in our time. He is among other things absorbed in the relationship between microlevel (individual) and macrolevel (the structure, the society).


Hvordan finner vi kunnskap om samfunnet?: How do we find knowledge about the society?

Metode; Framgangsmåte for innsamling og bearbeiding av data. Den skal hjelpe oss til å få relevante, systematiske og kontrollerbare resultater.

Method; Technique for collecting and working up data. It will help us to have relevant, systematic and controllable results.

Data; Materiale i form av opplysninger som er samlet inn og ordnet slik at det egner seg for vitenskapelig analyse.

Data; Materials in form of infortmation that is collected and arranged in a such way that it is suitable for scientific analysis.

Kvantitativ forskning; Systematisk innhenting av sammenlignbare data om flere undersøkelsesobjekter. Måten forskningsprosjektet er utformet på, gjør vanligvis at vi kan generalisere resultatene, slik at de beskriver en bestemt del av samfunnet og ikke bare dem som har deltatt i undersøkelsen.

Quantitative research; A systematic collection of comparable data on multiple examinationobjects. The way the researchproject is modeled usualy does that we can generalize the results, so that they describe a precise part of society and not just the people participating in the test.

Kvalitativ forskning; Innhenting av så mange opplysninger som mulig om et mindre antall utvalgte undersøkelsesobjekter. Det er ikke mulig å tallfeste de eventuelle sammenhengene vi har kommet fram til.

Qualitativ research; Collection of as much information as possible on a smaller number of chosen reasearchobjects. It is not possible to quantify the possible connections we have found.

Forskningsprosess; Utforming av problemstilling, innsamling av data, bearbeiding, analyse og rapportering av resultater fra en undersøkelse eller et forskningsprosjekt.

Researchprocess; Formulation of approach to the problem, collection of the data, processing, analysis and reporting of results from a test or a researchproject.

Problemstilling; Ett eller flere presiserte forskningsspørsmål som styrer en undersøkelse eller analyse. Det kan dreie seg om å finne ut hvordan noe er, eller hvorfor bestemte mønstre eller sammenhenger oppstår.

Approach to the problem; One or more precisely defined research questions that control a test or analysis. It can turn on figuring something out, or why certain patterns or connections appear.

Utvalg; Et antall enheter (individer, grupper, organisasjoner, land) som er trukket blant en større mengde slike enheter og deretter gjort til gjenstand for forskning.

Selection; A number of units (individuals, groups, organizations, countries) that is drawn from a larger number of such units and then being made an object of research.

Datainnsamling; Innhenting av de opplysningene vi ønsker i en undersøkelse. Ofte kan vi benytte data som alt foreligger, altså sekundærdata. Vi kan også få fram data selv, det vi kaller primærdata.

Datacollecting; Collecting the information we want in a test. Often we use data that already exists, secondary data. We can also collect data ourselves, primary data.

Representativitet; Representativitet betyr at egenskapene ved det utvalget som blir trukket ut i en undersøkelse, representerer egenskapene til alle dem vi ønsker å si noe om.

Representativity; Representativity means that the qualities of the selection that is drawn out for a test represents the qualities of all the people we wish to say something about.

Generalisering; Opplegg for og analyse av en undersøkelse slik at den gir resultater som favner videre enn resultatene om de enhetene som undersøkelsen omfatter.

Generalization; Analysis of a test so that it gives results that embraces further than the results of the units that the tests include.

Enheter; Det vi undersøker eller objektene for undersøkelsen.

Units; What we test or the objects of the test.

Variabler; Enhetene (forskningsobjektene) beskrives ved hjelp av variabler. Hvis enhetene er mennesker, kan variablene være f. eks kjønn og alder.

Variables; The units (research objects) is described by using variables. If the units are humans the variables might be gender and age.

Datamatrise; Kvantitative data lagres i en datamatrise (regneark). Enheten fremstilles i linjene og variablene i kolonnene. I midten er det plasser til de opplysningene vi er interessert i, nemlig hvilke verdier enhetene har på de ulike variablene.

Data matrix; Quantitative data is stored in a data matrix (spreadsheet). The unit is described in the lines and the variables in the columns. In the middle there is room for the information we are interested in, what values the units has on the different variables.


Samfunn og kultur: Society and culture.

Førindustrielt samfunn; Alle samfunn før den industrielle revolusjonen.

Preindustrial society; All societies before the industrial revoluion.

Jeger- og samlersamfunn; Den minst avanserte samfunnstypen vi har. Den var dominerende fra 40 000 til 7000 f.Kr. Menneskene er som regel nomader og skaffer seg det nødvendige ved at mennene jakter og kvinnene samler. Det finnes noen få igjen i dag i Afrika.

Hunting- and collectingsocieties; The least advanced societytype we have. It was dominating from 40 000 to 7000 B.C. The humans are usually nomads and get what they need by the men hunting and the women collecting. There are some few societies like this left today in Africa.

Hortikulturelt samfunn; Hovedperioden for de hortikulturelle samfunnene var fra omkring 7000 til 3000 f.Kr. Menneskene brukte hakke og dyrket planter (enkel hortikultur), de flyttet jordbruksområdene sine og drev svibruk.

Horticultural societies; The main period for the horticultural societies was from around 7000 B.C to 3000 B.C. The people used hoes and grew plants (simple horticulture), they moved their agricultureareas and used to scorch the land to grow in the ashes.

Jordbrukssamfunn; Hovedperioden var fra 3000 f.Kr. til 1700-1800 e.Kr. Menneskene brukte plog i arbeidet med jorda. Energikildene var trekkdyr som førte til økt produktivitet og mulighet for økonomisk overskudd. Det vokste fram grupper som ikke selv drev jordbruk eller annen matproduksjon.

Agriculture societies; The main period was from 3000 B.C to 1700-1800 A.C. The people used plows when working the land. Engerysources was draft animal that led to an increase of productivity and possibility of economical profit. Groups that did not work with agriculture increased.

Industrisamfunn; Et produksjonssystem som er organisert rundt store industrielle enheter og masseproduksjon av varer. Økonomisk vekst er viktig, og overskuddet går ofte til nye investeringer. De fleste innbyggerne i et slikt samfunn arbeider i bygge- og industrivirksomhet og i servicenæringer. Staten og det offentlige fyller mange funksjoner som familien hadde ansvar for i jordbrukssamfunnet.

Industrial society; A productionsystem that is organized around big industrial units and massproduction of merchandise. Economican growth is important, and the profit often goes to new investments. Most of the inhabitants in societies like this works in the construction- and industrial buisness and in service industries. The government and the state fills many functions that the family was responsible for in the agriculture societies.

Postindustrielt samfunn; En betegnelse for at industrisamfunnet har endret seg til et kunnskapsbasert servicesamfunn.

Postindustroal society; A description of the industrial society being changed into a knowledgebased service society.

Samfunn; En gruppe mennesker som lever sammen i et varig, organisert fellesskap innenfor et geografisk område.

Society; A group of people living together in a lasting, organized community within a geographical area.

Kultur; Kultur er noe menneskeskapt og lært, ikke medfødt. Kultur består blant annet av verdier, vaner og kunnskaper og blir overført fra generasjon til generasjon. Folk innenfor en kultur skaper felles oppfatninger om hva som er riktig og galt, hvordan de pleier å gjøre ting og synes det er best å gjøre dem, og hva de vet og synes det er viktig å vite. Dette vil de prøve å lære barna sine gjennom belønning og straff.

Culture; Culture is something created by humans and learned, not congenital. Culture consists of among other things values, habits and knowledge and is transferred from generation to generation. People within a culture creates common comprehensions of what is right and wrong, how they usually do things and what they think is the best way to do them. This they will try to learn their children through punishment and rewards.

Delkultur; Hvis en gruppe mennesker i samfunnet har felles verdier, vaner og kunnskaper som skiller dem fra andre grupper, kan vi si at denne gruppen utgjør en delkultur.

Subculture; If a group of people in the society has common values, habits and knowledge that separates them from other groups we can say that that group makes a subculture.

Kulturell identitet; Kulturell identitet er noe vi kan føle og gjøre viktig når vi møter folk vi mener er forskjellige fra oss selv.

Cultural identity; Cultural identity is something we can feel and make iportant when we meet people we think of as different from ourselves.


Sosialiseringsprosessen: The socializationprocess.

Sosialisering; Læring av normer og verdier og innføring i de forventninger, kunnskaper, ferdigheter og verdier som gjelder i samfunnet. Denne læringen er en prosess som varer livet igjennom.

The socializationprocess; Learning of norms and values and introduction to the expectations, knowledge, skills and values that applies in the society. This learning is a process that lasts throughout life.

Internalisering; De verdioppfatninger, kunnskaper og vurderinger individet gjør til elementer i sin egen bevissthet. Det betyr at vi uten at vi er det bevisst, justerer atferden vår etter normene og reglene i samfunnet.

Internalizing; The valuecomprehensions, knowledge and evaluations the individual makes elements of in its own consciousness. It means that we, without being conscious of it, adjust our behaviour after the norms and the rules of society.

Kjønnsrolle; Normer og regler som er knyttet til kjønn.

Sex role; Norms and rules attatched to gender.

Sosialiseringsagent; De individer eller organisasjoner som står for sosialiseringen på en arena for sosialisering, for eksempel familie, venner, skole og arbeidsplass.

Socializationagent; The individuals or organizations that stands for the socialization on an arena for socialization, such as family, friends and school.

Primærsosialisering; Overføring av forventningene om grunnleggende rettigheter og plikter til nye medlemmer av samfunnet, eller med andre ord – oppdragelse.

Primary socialization; A transer of expectations about basic rights and duties to new members of the society, or with other words – upbringing.

Sekundærsosialisering; Innføring av samfunnsmedlemmene i de mer spesifikke rollene de får i større grupper, for eksempel på arbeidsplassen.

Seconday socialization; An introduction of the societymembers into the more specific roles they get in larger groups, such as at their work space.

Kulturell frisetting; En prosess som bryter i stykker tradisjonelle livsmønstre, normer og verdier. Betydningen av sosial klasse, nasjon og kjernefamilie er redusert, og individet er i økende grad fristilt.

Cultural freeing; A process that breake off traditional lifestyle, norms and values. The meaning of social class, nation and the traditional family is reduced, and the individual is more free than ever.

o        Freud, sosialisering;

Freud mener at tidlige opplevelser i barndommen blir bevart i underbevisstheten og påvirker vår bevissthet. Han hevder at barnet gjennomgår en fase i fire-femårsalderen ned en fiendtlig innstilling mot den av foreldrene som er av samme kjønn, og en seksuell tiltrekning mot den av foreldrene som er av motsatt kjønn. Mange er kritiske til den teorien.

·         Freud, socialization;

Freud thinks that earlier experiences in the childhood is preserved in the subconsciousness and affects our consciousness. He claims that the child goes through a stage when at four and five years old with a hostile attitude towards the parent of the same sex, and a sexual attraction towards the parent with the opposite sex. Many are critical of that theory.

o        Mead, sosialisering;

Har fokusert på hvordan barnet forstår sitt eget ”selv”. Små barn utvikler seg som sosiale individer ved at de imiterer atferden rundt dem gjennom lek. Barnet blir klar over seg selv ved at det tar rollen til en annen, og får en forståelse av hva det vil si å være en annen. Det blir bevisst sitt eget ”selv” og blir det ved å se seg selv gjennom andres øyne.

·         Mead, socialization;

Focuses on how the child understands its own «self». Little children develops as social individuals by imitating the behaviour they see around them trough playing. It’s aware of its own self by taking the role of someone else, and getting an understanding of what it is to be someone else.

o        Piaget, sosialisering;

Har utviklet teorier om prosessen der barn utvikler en generell forståelse for ulike sammenhenger. Barn tolker det de ser, hører og føler på ulike trinn i utviklingen. Det fører til at de etter hvert lærer seg å tenke. Piaget hevder at barnet lærer ulike ting avhengig av hvilket nivå det befinner seg på. Det første trinnet er det sensomotoriske, når barnet er omkring to år. Skiller ikke seg selv fra omgivelsene, og er ikke klar over sin egen eksistens. Preoperasjonelle går fra toårs- til sjuårsalderen. Her kommer språkbeherskelsen ved at barnet lærer å bruke ord som står for konkrete objekter og bevegelser. Kan allikevel ikke bruke sin egen mentale kapasitet systematisk. Egosentrisk verdensanskuelse. Snakker til folk og ikke medKonkretoperasjonelle, barnet mestrer abstrakte logiske begreper som for eksempel matematikk. Forstår årsakssammenhenger og gjennomskuer feil eller falske resonnementer, som for eksempel løgn eller lureri. Formaloperasjonelle der barnet er fra elleve til femten år. Det utvikler evnen til å forstå svært abstrakte og hypotetiske ideer, og det skjønner lettere lurespørsmål og utvikler en mer avansert humoristisk sans. De tre første trinnene er universelle og gjelder alle kulturer, mens det siste trinnet krever skolegang og utdanning.

·         Piaget; socialization;

Piaget have developed theories of the process where children developes as general understanding for different contexts. The children interpret what they see, hear and feel on different steps of their evolution. That leads them to learn how to think. The first step is up until the child is around two years old. It doesn’t separate it self from the surroundings, and is not aware of its own existance. The second step is from the child is around two to seven years old. They master the language by the child learning words that stands for specific objects and movements. It is yet not able to use its own mental capacity systematic. Egocentric perception of the world. Talks to people, not with them. At the third step the child masters abstract locical definitions such as mathematics. It understands cause and effect and is able to see through wrong or false argument, such as lies or trickery. The fourth step is from the age of eleven to fifteen. It developes the ability to understand very abstract and hypothetical ideas, and it recognizes trick questions easier and developes a more advanced sense of humor. The firts three steps are universal and is common for all cultures, but the last step will only come with schooling and education.


Sosiale systemer: Social systems.

Sosialt system; Et sett med sosiale relasjoner som er dannet omkring et felles problem eller mål.

Social system; A unit of social relations that is made around a common problem or goal.

Sosial struktur; Et sett med enheter som er ordnet i forhold til hverandre i et bestemt mønster. Den sosiale strukturen er mønsteret av sosiale relasjoner i et sosialt system.

Social structure; A unit of different units that are arranged in relation to eachother in a certain pattern. The social structure is the pattern of social relations in a social system.

Sosial rolle; Summen av forventninger som knytter seg til en bestemt oppgave eller stilling i samfunnet. En rolle består av alle normer som styrer atferden til en person i en gitt sammenheng. Vi skiller mellom situasjonsrolle, posisjonsrolle og statusrolle.

Social role; The sum of expectations attatched to a certain assignment or position in the society. A role consits of all the norms that controls the behaviour of a person in a given context. We divide between situationrole, positionrole and statusrole.

Rollekonflikt; Kryssende forventninger innenfor rollesettet til en person – eller med andre ord ulike og motstridende forventninger til en og samme person som innehar flere roller.

Role conflict; Crossing expectations within the set of roles of a person – or with other words different and contradictory expectations for one person holding several positions.

Sosial gruppe; Individer med personlige og uformelle relasjoner til hverandre. Vi deler inne i primærgrupper og sekundærgrupper. I sosiale grupper blir individene sosialisert og knyttet til samfunnet.

Social group; Individuals with personal and informal relations to eachother. We divide them in primary groups and secondary groups. In social groups the indiciduals are socialized and attatched to the society.

Gruppeprosess; Bestemte oppgaver eller funksjoner en gruppe er samlet om å ivareta. Sentrale gruppeprosesser er rekruttering, sosialisering, solidaritetsutvikling og produksjon.

Group process; Certain assignments or functions a group is gathered to take care of. Central group processes are recruitment, socialization, solidaritydevelopment and production.

Sosialt nettverk; Et system som består av individer som er koblet til hverandre gjennom uformelle relasjoner. Nettverket har ikke nødvendigvis noen funksjon eller oppgave, og medlemmene trenger ikke å være til stede samtidig eller utvikle noen form for arbeidsdeling.

Social network; A system that consits of individuals that are connected to eachother through informal relations. The network does not necessarily have a function or assignment, and the members does not have to be present at the same time, or develop any sort of divison of labour.


Sosiale avvik: Social deviation.

Sosialt avvik; Brudd på allment aksepterte normer i et samfunn. Hva som blir regnet som sosialt avvik, kommer an på hvilke normer som er allment akseptert i et samfunn på et bestemt tidspunkt. Sosiale avvik kan være positive avvik eller negative avvik.

Social deviation; Break of publicly accepted norms in a society. What is seen as a social deviation depends on what norms that are publicly accepted in a society on a certain moment of time. Social deviations are positive deviations and negative deviations.

Atferd; Handlemåte eller ytre oppførsel slik vi kan observere den utenfra. Beskriver hvordan folk handler i forskjellige situasjoner. Ofte er en da opptatt av hvordan atferd i forskjellige situasjoner henger sammen og danner mønstre, såkalte atferdsmønstre.

Behaviour; Conduct or external behaviour that is possible to observe from the outside. Describes how people act in different situations. One is often absorbed in how the behaviour in different situations is connected and is making patternd, so called behaviour patters.

Kriminalitet; Sosiale avvik som bryter med samfunnets formaliserte lover og regler og medfører formelle sanksjoner som for eksempel fengselsstraff.

Crime; Social deviations that breakes with the societies formal laws and rules and result in formal sanctions such as imprisonment.

Norm; Regler for eller forventninger om hva som er rett og galt å gjøre i en bestemt situasjon. Vi skiller mellom formelle og uformelle normer.

Norm; Rules for or expectations of what is right and wrong to do in a given situation. We divide norms into formal and informal normes.

Sanksjon; Belønning og straff er sanksjoner som ofte regnes som sentrale prosesser i sosialiseringen, og som brukes som reaksjoner på sosiale avvik av ulike slag. Å belønne er å gi noen en positiv reaksjon på det de gjør, å straffe er å gi en negativ reaksjon.

Sanction; Reward and punishment is sanctions that often are regarded as central processes in the socialization, and is used as a reaction to a social deviation. To reward is to give someone a positive reaction to what they do, to punish is to give a negative reaction.

Sosial kontroll; Disiplinering og overvåking av medlemmene i et sosialt system med sikte på å holde avvik fra normene i systemet innenfor visse grenser.

Social control; Disciplining and surveillance of the members in a social system with the point being to prevent social deviations from the norms within some boundaries.

o        Stemplingsteorien;

Tar utgangspunkt i at enkelte blir antatt å være avvikere.

·         The stamping theory;

Takes basis in that some are assumed to be deviat.

o        Mulighetsteorien;

Går ut fra at det er begrensede muligheter for å skaffe seg goder i samfunnet på lovlig vis, og mennesker fra lavere sosiale lag kan prøve å jobbe seg oppover på rangsstigen, eller de kan prøve å skaffe seg godene gjennom kriminell aktivitet.

·         The possibility theory;

Takes basis in that there is limited options to get a hold of benefits in the society in a legal way, and that people from lower stratum of society can try to work their way up, or they can try to get a hold of the benefits through criminal activity.

o        Teorien om kriminelle subkulturer;

Teorien om kriminelle subkulturer er særlig blitt brukt til å forklare ungdomskriminalitet, der avvik fra de etablerte og godtatte normene blir hovedregelen og kriminalitet blir et mønster.

·         The theory of criminal subcultures;

The theory of criminal subculture has especially been used to explain juvenile crime, where deviation from the established and accepted norms have become the principal rule and crime becomes a pattern.


Sosial ulikhet, lagdeling og klasse:
Social inequality, stratification and class.

Makt; Et individ eller en gruppe har makt når individet eller gruppen får sin vilje til tross for at det finnes motstand.

Power; An individual or a group has power when the individual or the group gets their will in spite of the fact that there is resistance.

Sosial ulikhet; En systematisk og skjev fordeling av goder og byrder i et samfunn.

Social inequality; A systematic and unequal division of benefits and burdens in a society.

Sosial lagdeling; Et sosialt lag er den delen av befolkningen som har tilnærmet lik livssituasjon når det gjelder tilgangen på goder.

Social stratification; A social unit is the part of a population that has an asymptotic equal situation when it comes to their access of benefits.

Sosial klasse; Et sosialt system som står i en bestemt maktposisjon i forhold til ett eller flere andre systemer og dermed har medlemmer med felles interesser.

Social class; A social system that stands in a certain powerposition compared to one or more other systems and thus have members with joint interests.

Velferdsstat; En stat der medlemmenes velferd er et formulert mål for den offentlige politikk. Staten treffer aktive tiltak for å nå målene.

Welfare state; A state where the members welfare is a formulated goal for the public politics. The state takes active efforts to reach those goals.

Levekår; Det som kan måles kvantitativt ved livet til hver enkelt, for eksempel inntekt, arbeidslivstilknytning, helsetilstand, bostedsforhold og utdanning.

Circumstances; What can be measured quantitatively with each ones lives, such as income, working life connection, state of health, residential state and education.

Sosial mobilitet; Dreier seg om bevegeligheten til individer, familier og grupper i samfunnsstrukturen.

Social mobility; The movement possibilities for individuals, families and groups in the societystructure.

Global ulikhet; Sosial ulikhet mellom land eller verdensdeler. Eksempler kan være ulikheten mellom industrilandene i nord og utviklingslandene i sør.

Global inequality; Social inequality between countries or continents. Examples can be the inequalities between the industrial countries in the north and the development countries in the south.


Ulikhet mellom samfunn: Inequality between societies.

Etnisitet; Forholdet mellom grupper som mener de har forskjellig kultur og identitet. Retter oppmerksomheten mot det som skjer når grupper med ulik kultur har kontakt med hverandre.

Ethnicity; The relationship between groups that means they have different culture and identity. Focuses on what happends when groups with different culture have contact with eachother.

Etnisk gruppe; En gruppe som selv mener at den har en felles kultur og en felles opprinnelse som skiller den fra andre grupper. Den må altså eksistere som fellesskap gjennom flere generasjoner, og den må selv holde på sin egenart og kultur. Den må skille seg fra andre grupper på viktige områder, for eksempel når det gjelder språk, religion, matvaner eller tradisjoner.

Ethnic group; A grup that thinks that they have a mutual culture and a mutual origin that separates them from other groups. It must exist as a community through several generations, and it must keep its distinctive character and culture it self. It must separate it self from other groups on important areas, such as language, religion, food habits or traditions.

Etnisk identitet; En tilstand vi ikke bevisst føler hele tiden, men noe som kan oppstå når vi møter folk vi mener er etnisk forskjellige fra oss selv.

Ethnical identity; A state that vi do not consciously feel all the time, but something that can step forward when we meet people that we think are different from ourselves in an ethnical way.

Etnosentrisme; En holdning hvor vi syns at vår egen kultur og folkegruppe er viktigere og bedre enn andre kulturer og folkegrupper. Andre kulturer måler vi først og fremst etter hvor mye de ligner vår egen.

Ethnocentrism; An attitude where we think that our own culture and group of people are more important and better than other cultures and groups of people. Other cultures we first of all measure out of how much they are equal to our own.

Kulturrelativisme; Forståelse av andre kulturer ut fra dere egne forutsetninger, ikke bare ut fra hvor mye de ligner vår egen.

Cultural relativism; Understanding of other cultures from their own premises, not just out of how much they are equal to our own.

Flerkulturelt; Et samfunn der flere forskjellige kulturer eksisterer sammen. Uttrykket flerkulturelt samfunn blir gjerne brukt i motsetning til homogent samfunn. Oftest bruker vi ordet flerkulturelt omtrent i samme betydning som fleretnisk. I et flerkulturelt samfunn bor det gjerne flere etniske grupper med hver sin kultur.

Multicultural; A society where several different cultures exists together. The expression multicultural society is often used in contrast to a homogeneous society. Usually we use the word multicultural in almost the same meaning as multiethnical. In a multicultural society there is very likely to live several ethnical groups with their own culture.

Minoritet; En gruppe som er i mindretall i forhold til majoriteten i samfunnet.

Minority; A group that is in minority compared to the majority of the society.

Rasisme; Rasisme bygger på oppfatningen om at den rasen en selv tilhører, er overlegen alle andre raser. Med rasisme følger gjerne diskriminering og forskjellsbehandling av folkegrupper.

Racism; Racism builds on the comprehension of the race one self belongs to is superios of all other races. With racism there is likely that discrimination of groups of people follows.

Nasjonalisme; Oppbygging av ideer om at noen mennesker har et fellesskap seg i mellom som ingen utenforstående har noen egentlig tilgang til. Nasjonalismen gir grunnlag for samling og selvstendighet, men også fare for undertrykking og forskjellsbehandling.

Nationalism; Ideas of that some people have a community between them that no outsiders have any access to. Nationalism gives grounds for gathering and independence, but also suppression and discrimination.


Familie og slekt: Family and relatives.

Institusjon; Forhold som er regulert av sedvane eller lov i et samfunn. Samfunnet som helhet utgjør et sett av institusjoner.

Institution; Conditions that are controlled by custom ore law in a society. The society as a whole makes a set of institutions.

Kjernefamilie; En bestemt familieform som består av et ektepar og deres felles barn.

Nuclear family; A certain family form that consits of a married couple and their children.

Funksjonstapping; Den moderne familien har færre oppgaver å fylle enn familien i bondesamfunnet. Vi snakker derfor om en funksjonstapping av familien.

Loss of function; The modern familiy has less tasks to fill than the family in the agricultural society. Thus we speak of a loss of function in the family.

Slektskapssystem; Et system som organiserer økonomisk, politisk og religiøs aktivitet og familieliv. Rettigheter, plikter og privilegier er bestemt av slektskapsforbindelser.

Relative system; A system that organizes economical, political and religious activity and family life. Rights, duties and privileges are decided of relative connections.

Monogami; Betyr egentlig samliv mellom to personer innefor ekteskapet, der ingen av dem har seksuelle forhold til andre. I dag har begrepet en videre betydning og blir brukt om samliv mellom to personer som ikke har seksuelle forhold til andre enn hverandre. I tråd med dette snakker vi om monogame ekteskap og monogame parforhold.

Monogamy; Means cohabitation between to people within marriage, where neither of them have sexual relations to others. Today the definition is wider and it is used when speaking of cohabitation between two people that does not have sexual relations to others than eachother. In addition to that we speak of monogamous marraiges and monogamous relationships.

Polygami; Et familieforhold der én person har flere ektefeller samtidig.

Polygamy; A familyrelationship where one person has several spouses at a time.

Polygyni; Et ekteskap mellom én mann og flere kvinner.

(Polygyni); A marriage between one man and several women.

Polyandri; Et ekteskap mellom én kvinne og flere menn.

(Polyandri); A marriage between one woman and several men.

Patriarkat; Betyr mannsherredømme og innebærer at samfunnet er preget av at eldre menn har makt over kvinner og barn i familielivet og i samfunnet ellers. Det sentrale er farsrollen eller den faderlige autoriteten, ikke mannen som mann.

Patriarch; Means a mans dominion and it involves that the society is characterized by old men having power over women and children in the family life and in the society in general. The central part is the fatherly role and the fatherly authority, not the man as a man.

Matriarkat; Betyr at kvinnene har avgjørende myndighet i familien og i samfunnet ellers. Avstamning blir utelukkende regnet gjennom kvinner, og det religiøse livet er sentrert omkring morsgudinner. Vi kjenner ikke til eksistensen av matriarkalske samfunn noe sted i verden i dag, og det hersker stor uenighet om det noen gang har eksistert noe slikt.

Matriarch; Means a womans dominion, and the women having the deciding authority in the family and in the society in general. Origin is exclusively estimated through women, and the religious life is centered around mother goddess. We do not know of any matriach societies, and there are large disagreements on whether they have existed or not.


Utdanningssystemet: The educational system.

Utdanningssystem; Ordninger som er skapt i et samfunn for å lære opp befolkningen til å fylle roller i det voksne livet.

Educational system; Systems created in a society to train the population to fill roles in the adult life.

Utdanningseksplosjon; Den økende rekrutteringen til videre utdanning som vi har sett de siste tiårene, der flere og flere tar høyere utdanning, også grupper som tidligere ikke var særlig representert i utdanningssystemet.

Educational explosion; The increase in recruitment to higher education that we have seen in the recent decades, where more and more takes a higher education, also groups that previously was not represented in the educational system.

Kameratsamfunnet; Statusen til kameratgruppen har økt mye de siste årene, og unge henter rollemodellene sine i aldershomogene grupper der det blir utviklet egne normer og verdier.

«The buddy society»; The status of our friends have increased a lot over the years, and young people get their rolemodels in their own agehomogenous groups where they develop their own norms and values.

Sosial utdanningsforskjell; Ulikheter i utdanningssystemet som kommer av sosiale forhold, for eksempel familiebakgrunn.

Social educational differences; Differencesin the educational system that comes from social relations, such as family background.

Utdanningsatferd; Valg av utdanning knyttet til kjønn, klasse, norsk bakgrunn eller innvandrerbakgrunn.

Educational behaviour; Choice of education attatched to sex, class and background.

o        Verditeorien;

Fokuserer på sosialiseringen av normer og verdier. Det sentrale i teorien er at ”alle gjør så godt de kan”. Mennesker fra lavere sosiale lag er ofte mindre interessert i utdanning og tillegger dermed utdanning liten verdi. Mennesker fra høyere sosiale lag ser på utdanning som en lagsiktig investering, noe som fører til gode resultater, høye ambisjoner og større rekruttering til videre utdanning.

·         The value theory;

Focuses on the socialization of norms and values. The central part of the theory is that «everyone do as well as they can». People from lower social class is often less interested in education and so they put little value into education. People from higher social class sees education as a longterm investment, something that leads them to good results, high abitions and a larger recruitment to higher education.

o        Kulturteorien;

Legger vekt på at sosiale forskjeller er årsak til sosiale rekrutteringsforskjeller. Sosialiseringen av barn i ulike sosiale lag er forskjellig og gir barna en ulik mengde intellektuell utrustning. Skolen formidler en dominerende kultur som ungdom fra høyere sosiale lag er mer fortrolige med.

·         The culture theory;

Focuses on the fact that social differences are the cause of social recruitmentdifferences. The socialization of children in different social classes is different and gives the children a different ammount of intellectual equipment. The school communicate a dominant culture that children from higher social class are more familiar with.

o        Sosial posisjon-teorien;

Fokuserer på at ungdom vurderer den sosiale og økonomiske nytten ved hvert utdanningsvalg. Det gjelder å høyne sin sosiale posisjon.

·         The social position theory;

Focuses on that young people consider the social and economical use of every educational choice. What is important is to raise their own social position.


Kommunikasjon og medier: Communication and media.

Massemedium; Den teknologien og den organisasjonen som sprer et budskap til folkemassen, som mottar dette budskapet på noen lunde samme tid. Særlig fjernsyn, radio, aviser og i de siste årene også internett er sentrale massemedier som folk bruker tid og oppmerksomhet på.

Massmedia; The technology and the organization that spreads a message to the people, that recieves the message more or less at the same time. Especially television, radio, newspaper and in the recent years internet are central massmedias that people spends time and attention on.

Massekommunikasjon; Indirekte kommunikasjon som foregår gjennom medier med sikte på å nå et større antall personer.

Mass communication; Indirect communication through media with a goal to reach a larger number of people.

Tostegshypotesen; Påstand om at det meste av massekommunikasjonen når mottakerne ved personlig kommunikasjon fra opinionsformidlere.

The twostephypothesis; An allegation of most of the mass communication reaches the recievers with personal communication from opinionpromoters.

Informasjonssamfunn; En samfunnstype som er preget av avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi med en stadig økende informasjonsproduksjon

Information society; A type of society that is distinguished by advanced information- and communicationtechnology with a continous increase of informationproduction.


Religion og samfunn: Religion and society.

Religion; Det er vanskelig å finne en dekkende definisjon. Vi kan kanskje si at det er noe der mennesker opplever å møte noe som er større enn dem og utenfor dem, der de kan få svar på spørsmålet om meningen med livet, og der de får en autoritet å knytte moralen til.

Religion; Finding a definition that covers it is hard. We might say that it is something where people experience to meet something that is bigger then them and outside them, where they can find an answer to the meaning of life, and where they find an authority to bind their morals to.

Ideologi; Bærende ideer i et politisk system eller livssyn.

Ideology; Bearing ideas in a political system or outlook on life.

Sekularisering; Prosessen hvor ulike områder av samfunnet og kulturen river seg løs fra kirkelig kontroll og innflytelse. Det norske ordet verdsliggjøring dekker det samme.

(Secularization); The process where different areas of the society and culture divides it self from church control and influence.

Religiøst mangfold; Interessen for andre religioner og livssyn enn kristendommen øker i samfunnet.

Religious diversity; The interest for other religions and outlook on life other than christianity increases in society.

Nyreligiøsitet; Sekulariseringen og privatiseringen av religionen har svekket posisjonen til kristendommen i Vesten, men åpnet for mange andre og nye religiøse bevegelser.

Newreligiousness; The (secularization) and privatization of religion have weakened the position of the christianity in the west, but has also opened for other, new religious groups.

Verdslig; Det som gjelder det jordiske og materielle.

Wordly; What applies for the earthly and material.

Funksjonalisme; Begrepet funksjon blir i samfunnsvitenskapen ofte brukt om de virkningene skikker, handlingsmønstre og institusjoner har for hele eller deler av samfunnet. Fra og med Émile Durkheim har funksjonalisme representert et viktig teoretisk perspektiv innenfor samfunnsvitenskapen.

Functionalism; The definition function is the social science often used to describe the effect customs, actionpatterns and institutions has for whole or parts of the society.


Arbeid og organisasjon: Work and organization.

Arbeidsdeling; Arbeidet blir delt inn etter oppgaven som skal løses, eller typen arbeid som skal gjøres. Det betyr at arbeidsdelingen skjer både mellom land, bransjer, bedrifter og arbeidstakere.

Division of labour; The labour is separated after what assignment is being done, or type of labor being done. It means that the division of labour happends between countries, buisness sector, companies and employees.

Næringer; Arbeidslivet blir delt inn i næringer. Vi skiller vanligvis mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringer.

Industries; The working life is divided into industries. We usually divide between primary, secondary and tertiary industries.

Fordisme; Masseproduksjonssystem med konstruksjonen og innføringen av samlebåndet som de viktigste nyvinningene.

Fordism; Massproductionsystem with the construction and introduction of the assembly line as the two most important advances.

Scientific Management; (vitenskapelig bedriftsledelse) Rasjonalisering og effektivisering av produksjon ved formell organisering basert på materiell belønning av ansatte.

Scientific Management; Rationalization and effiency improvement of the production by formal organization based on material rewarding of employees.

Human Relations; Lære om bedriftsledelse og produktivitet som bygger på at arbeid er en gruppeaktivitet, og at det sosiale miljøet på arbeidsplassen bestemmer innsatsen til den enkelte.

Human Relations; The learning of management and productivity that builds on the fact that labour is a groupactivity, and that the social enviroment on the work place decides the effort of the employees.

Byråkrati; Begrepet betyr ganske enkelt ”regler for ledelse”. Byråkratiske prinsipper er et effektivt middel for organisering av et større antall ansatte.

Bureaucracy; The definition simply means «rules for management». The bureaucratic principals are an effective means to organize a large number of employees.

Segmentert arbeidsmarked; Kravet om forskjellige kunnskaper og ferdigheter hos aktørene på arbeidsmarkedet fører til mange delmarkeder for salg og kjøp av arbeidskraft. Arbeidsmarkedet er delt inn etter bransjer, utdanningstyper, regioner osv.

Segmented labour market; The demand of different knowledge and skills with the people on the labour market leads to many sub-markets for selling and buying workforce. The labour market is divided after sectors, types of education, regions etc.

Arbeidsledighet; Vi kan skille mellom tre typer arbeidsledighet. Konjunkturledighet har vi når etterspørselen på markedet går ned på grunn av lavkonjunktur i økonomien. Det kan bli strukturledighet når rasjonalisering og ny teknologi gjør mennesker overflødige i produksjonen. Friksjonsledighet vil si at folk går ledige i en periode på mindre enn seks måneder.

Unemployment; We can divide unemployment into three types; cyclical unemployment, when the demand on the market goes down because of a depression in the economy. Structural unemployment when the rationalizing goes up and new technology replaces humans in the production. Frictional unemployment means that the people are only unemployed for a period less than 6 months.

Lønnsoppgjør; Tar utgangspunkt i avtaler som regulerer lønnsforhold og andre forhold på arbeidsplassen. Avtalen inngår av arbeidsgiverorganisasjonene og fagforbundene, ofte LO og NHO. Dersom forhandlingspartene ikke blir enige, må de gjennom en mekling.

Wage settlement; Takes basis in agreements that regulates wagerelations and other relations on the workplace. The agreement is made by the employersorganizations and the unions. If the different sides does not come to an agreement, they must go through a arbitration.

Arbeidsmiljø; De faktorene i arbeidssituasjonen som påvirker helsen og trivselen til arbeidstakerne og det utbyttet de har av arbeidet.

Work environment; The factors in the work situation that affects ones health and the well-being of the employees and the benefits they get from the labour.

SHARE