Kompetansemål:
– gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i samfunnet
– forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling


Makt handler om å ha valgmuligheter. Makt handler om ulik fordeling av goder.

“Makt er for samfunnsfagene som energi er for fysikken. Alle er enig i at det er helt vesentlig, men ingen er i stand til å definere det.” (filosofen Bertrand Russell)

Makt defineres som evnen til å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. 


  • Makt: evnen til å fremme sine interesser. Event. Med tvangsmidler
  • Innflytelse: evnen til å fremme sine interesser uten bruk av tvangsmidler
  • Maktforholdene påvirker fordelingen av goder
  • Politikk er å fordele goder og byrder på samfunnsmedlemmene    årsak=knapphet
  • Hvem deltar? Forbrukere, partiene, organisasjonene, massemedier, domstoler og bedriftene.

  1. Med direkte makt menes den makt som utøves åpent og synlig, for eksempel i en beslutningsprosess.
  2. Med indirekte makt menes makt som er mer skjult gjennom innflytelse på andre mennesker, for eksempel ved å fastsette dagsorden for behandling av en sak.
  3. Med bevissthetskontrollerende makt/innflytelse menes den innflytelse enkelte personer, eller grupper av personer, kan ha på bevisstheten til andre personer åpent (propaganda) eller skjult (hjernevasking). For eksempel kan mennesker påvirkes når det gjelder hva de tror er egne interesser, og hvordan disse interessene kan fremmes.
  4. Med strukturell makt menes den maktutøvelse som finnes skjult bak forskjellige strukturer, som for eksempel lover, rutiner, vaner og normer i en bestemt setting.

Mer om maktbegreper


Statens rolle:

Hvor aktiv skal statens rolle være i fordelingen av goder og byrder, og på hvilken måte skal det skje? Dette avhenger av hvordan staten organiserer sin økonomi og da snakker vi om økonomiske systemer. Vi skiller mellom 3 typer.

  • Ren markedsøkonomi:
    Tilfeldig fordeling – Et gode gir flere goder, en byrde gir flere byrder.
    Systematisk ulik fordeling
  • Planøkonomi / (kommandoøkonomi):
    Systematisk lik fordeling
    Resultatlikhet – noen topp-personer får mer, men får byrder i form av ansvar etc.
  • Blandingsøkonomi:
    Alle får etter behov – arbeidsledighetstrygd, barnebidrag, sosialstønad
    Formell likhet – utdannelse, stemmerett
    Systematisk ulik fordeling – helse osv
Et gode gir flere goder, en byrde gir flere byrder. – Har du nøkkelgodene i Norge får du fort mer. Godene hoper seg opp hos de med utdannelse for eksempel.

Lenker:


Artikler og oppgaver:

  1. Alle artikler tagget «makt»
  2. Kan du kodene får du makt