Forfatter: Per Kristian Bjørkeng | Foto: The DAO Foto: Slock.it

Vis avissideVis avisside

Det er ikke ofte mennesker skaper en helt ny samarbeidsform seg imellom. Men nå har noen skapt den første bedriften basert på programvare som eier seg selv. Christoffer Hernæs, direktør, Sparebank 1 Christoph Jentzsch, programskaper

Ingen vet hvem som har investert penger, eierne er anonyme, og programvaren er hele bedriften. Det virtuelle selskapet skal investere i lønnsomme prosjekter, men ingen vet ennå hvilke.Dataprogrammet The DAO avsluttet sist helg jobben med å utstede rettigheter til å stemme over hva det skal foreta seg. Da sluttstreken ble satt, hadde over 10.000 anonyme mennesker (ingen vet helt hvor mange) sprøytet inn 126 millioner dollar i prosjektet.Derfor The DAOHva om du i stedet for en håndfull investorer med liten ekspertise hadde 10.000 stemmerettshavere som bruker sin personlige kunnskap og kritiske evne til å stemme frem de beste prosjektene? Og som selv kunne beholde sin rettmessige andel av overskuddet?

Dette er den radikale ideen bak The DAO. Prosjektet er basert på den banebrytende teknologien som kalles blockchain. Direktør for strategi og innovasjon Christoffer Hernæs i Sparebank 1 er en av dem med mest kunnskap om teknologien i Norge.

- Dette er virkelig en total revolusjon i måten å tenke bedrift på. Tanken er at selv om The DAO bare består av programkode, vil den kunne utføre oppgaver som vi i dag trenger store, tunge hierarkier til. Men den er i høyeste grad et eksperiment med usikkert utfall for dem som har skutt inn penger, sier Hernæs.

The DAO er den første store bedriften der hele organisasjonen består av programvarekode. Ja, du leste riktig. Koden er generert av mennesker, men den er selvstyrende og selveiende. Utvikler Christoph Jentzsch i det tyske selskapet Slock.it skapte mesteparten av programmet, men han la det åpent ut som åpen kildekode. Alle kan nå bruke det til å starte sine egne, nye selskaper gratis.

Hvem som egentlig startet The DAO, som Jentzsch selv skapte den grunnleggende programvaren til, vet ikke engang han.

- Dette har tatt fullstendig av. Interessen var minst ti ganger større enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, sier han til Aftenposten.

Hvis du synes The DAO virker mystisk, er du neppe alene. Den eneste måte å vurdere organisasjonens kvaliteter på, er å lese selve koden. Det må du enten være datautvikler for å klare, eller du må finne deg en utvikler du stoler på.

Demokratisk eierskapBak hele teknologien ligger en politisk idé om at eierskap bør demokratiseres og fordeles til flest mulig. Ved hjelp av blockchain-teknologi kan eierne gå inn i prosjektet uten at de trenger å ha tillit til hverandre. Det eneste de må ha tillit til, er at selve maskinkoden ikke lar seg tukle med.

Målet med The DAO er å skape profitt for eierne, akkurat som enhver annen bedrift. Men der stopper også likhetene.

DAO står for Distribuert Autonom Organisasjon.

Programmeringskoden er «uforanderlig, ustoppelig og ugjendrivelig» og drives helt og holdent av medlemmene (som tilsvarer eierne i en vanlig bedrift). Maskinkoden eksisterer ikke på et fysisk sted, alle har en kopi.

Det vil trolig være mulig for politiet å spore en eierkonto tilbake til et menneske, men på grunn av krypterte nøkler skal dette i praksis være umulig for andre.

– Usikkert utfallDen eneste måten komme i kontakt med eller få ut penger fra The DAO på, er gjennom å stille et såkalt forslag, som registreres direkte i programkoden. Alle forslag stemmes på i plenum. Dette er både styrken og svakheten, synes skaper Christopher Jentzsch selv.

- På den ene siden elsker jeg denne voldsomme responsen. Det er fantastisk å se at folk får krefter og organiserer seg sammen, og jeg håper at dette vil vise levedyktigheten til en desentralisert delingsøkonomi. Men på den annen side har dette vokst seg så stort at ingen av oss kan forutsi utfallet. Det verste som kan skje, er at folk ikke tar ansvar og overlater kontrollen over hva The DAO skal drive med, til andre, slik at bare noen få av medlemmene bestemmer. Da er vi egentlig tilbake til den gamle modellen med direktører som bestemmer alt, mener han.

The DAO har flere innebygde mekanismer som skal forhindre et fåtallsstyre. Blant annet må minst 20 prosent delta i en avstemning for at resultatet skal være gyldig. Selv har Jentzsch ingen stemmerett i The DAO.

- Den eneste grunnen til at jeg ikke har kjøpt stemmerett, er at jeg ikke vil bli beskyldt for å ha gjort dette av egeninteresse, sier han.

Skal forhindre tuklingHan skapte egentlig The DAO for å få inn penger til sitt eget prosjekt The Ethereum Computer, en slags metode for å lage låser som enkelt lar hvem som helst leie ut hva det skal være over Internett ved hjelp av digitale låser. Jentzschs selskap Slock.it kommer til å være en av de første som legger inn forslag om hva The DAO skal drive med, men han har ingen kontroll over om medlemmene sier ja eller ikke.

Ramvi forklarer at det er bygget inn grundige sikkerhetsmekanismer i The DAO som gjør det vanskelig å tukle med pengene, selv om alt er anonymt. Medlemmene i The DAO kan stemme for å utbetale penger tilbake til ett eller flere av medlemmene, eller til andre som har gode prosjekter.

- For unngå at noen kupper hele prosjektet ved å skaffe seg 51 prosent av stemmene og utbetale alt til seg selv, er det for eksempel bygget inn mekanismer som gjør at The DAO splitter seg selv og fordeler tilsvarende stemmerett og midler til et nytt selskap. Faktisk kan alle som ønsker det, når som helst splitte selskapet, forteller han.

Forslagene til hva selskapet skal satse på, hagler nå inn fra medlemmene, og tusenvis av stemmerettshavere argumenterer nå frem og tilbake.

«Kuratorer» skal verne mot juksI praksis kan ikke et dataprogram operere ute i den virkelige verden og få gjort alle de tingene et bedrift skal gjøre. Derfor har The DAO såkalte kuratorer. Dette er mennesker som står som såkalte garantister for at ikke noe går galt. De kan endre koden dersom det oppdages svakheter som gjør den sårbar for ulike angrep, og de forsøker å passe på at de som søker om investeringer fra The DAO, faktisk er til å stole på. Men det er ikke kuratorene som bestemmer hvem som skal få penger, det er det bare stemmerettshaverne som kan.

For å få gjort noe annet enn å vedta hva den selv skal gjøre, må The DAO leie inn hjelp. Det gjør den ved å leie inn såkalte kontraktører. Dette kan være folk som gjør forskjellige jobber for selskapet. Men ingen av disse skal lede enheten i tradisjonell forstand. Bankdirektør Christoffer Hernæs synes prosjektet er spennende, men peker også på at det er mange skjær i sjøen.

- Tillit er en menneskelig konstruksjon. Vi tror på at penger er verdt det de er verdt, og dermed får de sin verdi. Men tillit tar tid å bygge opp og er raskt å bygge ned. Inntil videre tyder alt på at denne modellen for å etablere tillit mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, er god nok. Det skal være umulig å tukle med modellen. Men når du snakker om teknologi, er det i praksis veldig sjelden noe som virkelig er umulig. Etter hvert vil vi se om dette virkelig er så genialt som det mange ser for seg, sier han.

The DAOs verdier er lagret i såkalt ether, en ny kryptovaluta som minner om mer velkjente bitcoin.

Grunnleggerne av det lille IT-selskapet Slock.it: Christoph Jentzsch sammen med Simon Jentzsch (i midten) og Stephan Tual (t.h). Mye av hemmeligheten bak at akkurat The DAO tok helt av, er at Slock. Its chattekanal på Slack har hele 5000 medlemmer. Det var det første ble en slags enighet om at The DAO var verdt å satse på.

Fakta:

Blockchain

Blockchain, eller blokkjede på norsk, betegner den spesielle teknologien som ligger under kryptovalutaen bitcoin.