Home Utforskeren Samfunnsfaglig metode

Samfunnsfaglig metode

Hvordan går vi fram for å studere ulike samfunnsfaglige temaer.

Innenfor samfunnsfagene er det vanlig å skille mellom to metodetyper. Disse kaller vi kvalitativ metode og kvantitativ metode. Det er tema og problemstilling som avgjør hvilken metode det passer best å bruke.

Sammenlikning av kvalitativ og kvantitativ undersøkelse
Kvalitativ og kvantitativ metode er to svært ulike måter å komme fram til kunnskap om samfunnet på, som ofte utfyller hverandre. Vi bruker den metoden vi mener er mest hensiktsmessig for forskningsprosjektet vi vil gjennomføre. Oversikten under viser hvilke egenskaper de to forskningsmetodene har.

Kvalitativ metode

1 Dybde
2 Få enheter
3 Mange variabler
5 Helhetlig bilde
6 Forskeren finner kunnskap underveis
7 Forskerens vurdering bestemmer resultatet

Kvantitativ metode

1 Bredde
2 Mange enheter
3 Få variabler
5 Kunnskap om enkeltforhold
6 Forskeren finner kunnskap til slutt
7 Statistiske mål bestemmer resultatet

I kvantitativ forskning trenger du ikke alltid å samle inn ditt eget materiale, det er også mulig å bruke tallmateriale som er samlet inn av andre. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er to forskningsinstitusjoner som samler inn og tilrettelegger data for samfunnsforskning. Hvis du bruker tallmateriale som andre har samlet inn før deg, sier vi at du bruker sekundærdata (andrehåndsdata) til forskjell fra primærdata(data som du samler selv).

Les pdf fra Delta


Begreper

Dybdeintervju er et intervju hvor bare tema er bestemt på forhånd, og hvor man søker å finne mest mulig informasjon om ett tema gjennom en samtale

Feilkilde er faktorer som gjør at forskningen blir upresis. Det kan for eksempel vel være en respondent svarer annerledes enn hun ellers ville gjort, pga. ledende spørsmål, eller at noen som blir observert forandrer væremåte nettopp fordi de blir observert av en forsker.

Kvalitativ metode er en forskningsmetode hvor forskeren får mye informasjon om få enheter, for eksempel ved å bruke dybdeintervju eller gjennom observasjon

Kvantitativ metode er en forskningsmetode hvor forskeren ønsker kun noe informasjon, men om mange enheter. Dette kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre en spørreundersøkelse med få spørsmål, men med mange respondenter

Ledende spørsmål er spørsmål som styrer svaret i en bestemt retning

Observasjon betyr at man som forsker går inn og observerer den eller det man forsker på. Observasjonen kan være skjult eller åpen, og aktiv eller passiv.

Overføringsverdi forklarer i hvor stor grad et resultat man får når man spør en utvalgt gruppe også kan sies å være gjeldende for andre deler av eller hele befolkningen

Representativt betyr at en utvalgt gruppe som f.eks. avgir svar i en stor undersøkelse har kjennetegn som tilsvarer befolkningen som helhet. Det betyr at f.eks. aldersfordelingen i den gruppa man har undersøkt er tilnærmet lik som i befolkningen som helhet.

Respondent betyr en som avgir svar, for eksempel i en spørreundersøkelse eller et intervju

Strukturert intervju er et intervju hvor innhold, spørsmål og rekkefølge i samtalen er tydelig definert på forhånd


Kahoot til temaet:

  1. I kvantitativ metode får vi… Hva?
  2. Hva er viktig hvis vi skal få kunnskap om utbredelsen av snus blant ungdom?
  3. En som bruker kvantitativ metode, har…?
  4. Hvilke av disse metodene er oftest IKKE kvantitativ?
  5. Hvilket av disse spørsmålene ville du brukt i et spørreskjema?
  6. Hva er en respondent?
  7. Hvilken metode bør vi bruke om vi vil finne ut HVORFOR noe er som det er?
  8. Hvordan er det vanlig å presentere kvalitative undersøkelser?
  9. I et strukturert intervju har du gjerne…
  10. Hvilken av disse er IKKE en vanlig kategori for observasjon?
  11. Hva kan være en ulempe med kvalitativ metode?
SHARE