Kilde: Aftenposten 21. juni

bjornSiden 2014 har britiske skolebarn lært å programmere. Fem-seksåringer lærer hva en algoritme er og bygger enkle programmer i visuelle språk som Scratch. Fra 7 til 11 år lærer de hva variabler er og leter etter feil i koden sin.

11-14-åringer skal ta i bruk tekstbaserte språk og forstå binærtall og boolske operatorer.Ett av hjelpemidlene vil bli micro:bit, som er utviklet av BBC og deles ut gratis til alle skolebarn. Den har knapper, sensorer og LED-panel og kan programmeres med et visuelt språk og med tekstspråk som JavaScript og Python.

Hvis disse setningene er uforståelige for deg, forstår du hvor ambisiøst dette er. Før holdt det at læreren var en kompetent datamaskinbruker. Nå må de snakke Python.

Koding i alle fag
Det vil ta mange år før britene ser effekten. Men allerede nå foreslår Jon Haavie, Torgeir Waterhouse og Roger Antonsen at Norge bør gjøre det samme. Ikke bare for å skape IT-gründere, men fordi programmering gjør deg smartere.Å tenke algoritmisk lærer deg å «tenke klart, logisk og systematisk», skriver de. Barna vil bli flinkere på «samarbeid, kommunikasjon, problemløsning, kritisk tenkning, analyse og resonnering». Derfor bør programmering ikke bare bli et obligatorisk fag, men flettes inn i alle fag i skolen.

Jeg forstår entusiasmen. Alle som driver med noe gøy og viktig, kan bli forledet til å tro at det er det gøyeste og viktigste i hele verden.

Det er da du må minne programmererne på at de bare er digitale rørleggere.

Jeg romsterer i avløpet
Jeg rakker ikke ned på digitale rørleggere. Jeg er en selv. Jeg sørger for at dokumenter i det offentlige flyter til riktig sted. Når flyten stopper opp, romsterer jeg nedi avløpet og rister på hodet over alt det rare brukerne skyller ned.Jeg mener ikke å rakke ned på ekte rørleggere heller. De sørger for at du har rent og varmt vann i huset, og at du kan bli kvitt det skitne vannet etterpå. Det er en viktigere jobb enn programmering.

Rørleggere og programmerere har mye til felles. Alle vil ha tjenesten vi tilbyr, men få bryr seg om hvordan vi gjør det. Når brukeren tenker på oss, er det fordi vi har tabbet oss ut. De siste ukene har jeg tenkt mye på den ukjente rørleggeren som tok en snarvei som gjorde at det fire år senere kom opp vann fra kjøkkengulvet mitt.

Og et sted der ute irriterer brukere seg over mine gamle tabber. (Beklager.)

Kirurg på romstasjon
Programmerere er også litt som møbelprodusenter. Noen selger ferdigvarer, noen selger deler, og noen snekrer møbler på bestilling, etterfulgt av en like velsnekret faktura.Å kode føles iblant som å være kirurg på en romstasjon hvor du ikke vet hva slags indre organer pasienten har, andre ganger som å være en magiker i kamp med ondskapens fyrste.

«Bli lys», sa Gud, og det ble lys. «lightBulb.On();» sier programmereren, etter å ha laget en cloud-plattform som kan håndtere trillioner av lyspærer over hele verden. Og det blir lys.

Ikke rart det går til hodet på oss.

RørleggertestenDa må vi huske at vi bare er digitale rørleggere. Det vi gjør, er ikke uendelig viktig og ikke gøy for alle. Når noen sier noe om koding, bør vi ta rørleggertesten på påstanden ved å bytte ut programmering med rørlegging.

Da leser vi i kronikken til de tre digitale rørleggerne at «rørlegging både kan og bør flettes inn i alle fag i skolen», noe som er absurd. Det hjelper ikke at vi er midt oppi en rørteknologisk revolusjon. Det finnes mye i verden som ikke er rør og aldri kommer til å være rør.

At «rørlegging bidrar til at man lærer å tenke på en måte som er overførbar til mange aspekter av livet», er like sant for andre fag.

Rør over alt
Men digital rørlegging er et viktig fag, med stort behov for håndverkere. På begynnelsen av 2000-tallet fryktet kollegene mine at jobbene våre ville bli outsourcet. I dag har jeg en haug med indiske kolleger og mer å gjøre enn noensinne.Pessimistene så ikke det enorme potensialet i digital rørlegging. Rør må legges over alt, og de legges bedre hvis du kan besøke kunden og snakke med dem på språket deres. Når rørsystemet er lagt, skaper det behov for et mer avansert rørsystem, koblet til det gamle.

Og når rørene er blitt utdaterte, må nye rørleggere rive dem opp og erstatte dem. Om igjen og om igjen.

Pessimistene kan få rett til slutt. Men rørrevolusjonen har bare så vidt begynt. Derfor bør rør inn i skolen.

Koding er makt
Dessuten griper digitale rør inn i stadig flere sider av livene våre. Koding er makt. Nesten uansett hva du gjør, kan koding hjelpe deg å gjøre det bedre. Det vet alle som har brukt verdens mest utbredte programmeringsspråk, Excel.Men verdien er ikke at du lærer noe teoretisk, som kritisk tenkning. Verdien er at du lærer et praktisk håndverk som hjelper deg i hverdagen. Gjør-det-selv-evner.

Koding bør bli et skolefag av samme grunn som kunst og håndverk er det. Det er bra å kunne praktiske ting, og mange trenger også å jobbe med det.

Gøy er det også. Prøv selv. Men ikke la de digitale rørleggerne innbille deg at de driver med noe mer enn et viktig håndverk.

Britiske skolebarn lærer å programmere, blant annet ved hjelp av mikrodatamaskinen micro:bit utviklet av BBC. Også i Norge bør koding bli et skolefag, fordi det er praktisk å kunne, ikke fordi det er det viktigste i hele verden.

Aktuelle lenker: Lær kidsa koding | Kodekurs online