Hva skjedde med barnebursdagen? I en forgangen tid var det støy, fiskelek med godteposer og pølser til alle. Nå stiller mange med e-post hjemmefra om alt det de ikke tåler å spise.

finn

Diagnosene har inntatt barnefestene. «Jeg tåler ikke», er blitt normaltale. Riktignok vet vi ikke alltid helt hva det betyr.
Det er et markant tegn i tiden at det investeres betydelig interesse i mat og sunnhet, i matpraten om næringsstoffene som frelse eller demoni. For noen er denne nye kresenheten en sunn interesse, noen bryr seg ikke så mye, for andre er det en sterk tro, for atter andre helseangst. Noen føler at de lever i en ny forbudstid. For noen titusener heter det spiseforstyrrelser. I sum er det en stor babelsk forvirring. Noe som garantert forvirrer, er at sunnhet og skjønnhet rotes sammen. Man sier sunn, men mener gjerne tynn. Og det mange mener med tynn, er for tynt til å være sunt.

Dette skal handle om kostholdsråd, overdrivelser, menneskesyn – og ikke minst språk. Vi spiser ikke språk, men språket blir til fortellinger. Fortellingene er med på å skape både personlige og kollektive virkeligheter. Vi blir fort fanget av det som virker virkelig.

Hva med fortellingene om kosthold og helse? Hva er tro og viten, myter og evidens, fornuft og angst, salg og simpel humbug? Mat og helse er følsomme temaer. Jeg bekymrer meg over at mange av samtalene om kost og helse ligner for mye på spiseforstyrrelsenes psykologi: enten-eller, svart-hvitt – alt eller intet.

Les hele saken