Likestillingskampen handler også om de frafalne guttene.

Aftenposten kommentar: HELENE SKJEGGESTAD

Hva tenker du hvis jeg sier «flink pike»? Trolig en ung jente som presser seg selv for hardt. Som ønsker å gjøre det godt på de fleste områder i livet – skole, trening, venner og familie. Hun får det også til, men dessverre ofte til en for høy pris. I verste fall kan det føre til psykiske lidelser som angst og depresjon. Det finnes heldigvis muligheter til å få hjelp. Mye kan bli bedre, men hjelpeapparatet og skolene har tatt store skritt de siste årene i å gjenkjenne problemet.

Hva tenker du hvis jeg sier «skoletrøtt gutt»? Det er vel noe om yrkesfag og frafall, er det ikke? At det kanskje stammer fra noe med teori og praksis?

Men likestillingskampen er også en kamp for gutta. Det er på høy tid at de skoletrøtte guttene får en større – og mer fokusert – heiagjeng.

Programforslag

Gutters problemer i skolen er ikke ukjent. Det finnes nok av nyhetssaker og forskningsrapporter om temaet. Ildsjeler som Eddi Eidsvåg og hans pøbelprosjekt har gjort en heltemodig innsats over flere år for å plukke opp skoletrøtt ungdom.

Jeg savner likevel et gjennomgående engasjement for problemet i den norske offentligheten og det sivile samfunn. Hvis det er mulig å se for seg en programkomité for dette arbeidet, ville jeg ha startet med disse punktene.

1. Få etablert at det er en skjevhet

Bare for å slå det fast en gang for alle: Guttene er taperne i skolen. De fleste jenter utvikler seg før de fleste gutter, og tidlig skolestart har slått uheldig ut,mener forskerne. Det er vanskelig å gjøre noe med biologien. Hovedproblemet er at skolene ikke i tilstrekkelig grad klarer å sørge for at de biologiske ulikhetene blir kompensert for.

Resultatet er ikke noen hyggelig lesning: 67 prosent av guttene fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, mens 78 prosent av jentene gjør det, ifølge Bufdir.

Andelen som faller fra har holdt seg relativ stabil over flere år. Det vil si at det vokser opp en generasjon der en tredjedel av guttene ikke har utdanning etter ungdomsskolen.

2. Foreslå konkrete endringer i pedagogikken

Én stemme må ofte rope høyt for å bli hørt. Det får rare utslag, som Warloes forslag om å kjønnsdele undervisningen. Istedenfor bør guttenes heiagjeng se på hva skoler som har små kjønnsforskjeller gjør og følge deres eksempel.

I en rapport fra 2011 har forskere fra Høgskolen i Hedmark sett på de skolene som får det til. Nå er rapporten noen år gammel, men hverken skolen eller biologien har forandret seg enormt de siste årene. I rapporten nevnes det tre faktorer blant fire suksesskoler: Streng struktur fra starten av, søkelys på å gi særlig gutter positiv tilbakemelding og lesing. Og da lesing av litteratur som barna selv liker.

Med andre ord – hele skolesystemet trenger ikke å snus på hodet. Akkurat som vi ikke trenger å snu hele arbeidslivet på hodet for å fremme kvinners rettigheter. Det å gjøre konkrete grep i pedagogikken kan gjøre en forskjell uten at det går på bekostning av kunnskapen.

Og det beste av alt? Dette er endringer som gagner både gutter og jenter.

3. Arbeide for mangfold blant lærere

Et annet suksesskriterium ved den skolen med minst forskjeller var mangfold blant lærere.

Akkurat som kvinner i alle år har kjempet – dessverre noen ganger forgjeves – for kvinners representasjon i styrer og lederposisjoner, bør det også arbeides systematisk for at det skal finnes lærere av begge kjønn på alle skoler.

4. Skaffe nok læreplasser

Det er vanskelig å holde på motivasjonen på yrkesfag hvis man ikke får læreplass. Nå gjøres det allerede mye positivt for å friste bedrifter til å ta imot lærlinger. For eksempel at Regjeringen ønsker å innføre regler som gjør at det stilles krav om lærlinger når det offentlige gjør sine innkjøp.

Realiteten er likevel at i fjor fikk kun 19.000 av 28.000 elever læreplass. Det er ikke godt nok.

5. Få skoletrøtte gutter inn i den offentlige debatten

Mens vi nesten ukentlig hører om jenter som sliter, glimrer guttenes historie med sitt fravær i mediene. Det er kanskje naivt å tro at vi skal få et skred med personlige historier fra skoletrøtte gutter i morgen.

Men vi i pressen må prøve, og derfor har Aftenpostens Si;D-redaksjon bestemt at dette skal være et satsningsområde i tiden fremover.

Guttenes skoleproblemer har for lenge vært en øvelse rundt skolestart for de spesielt interesserte. Temaet bør være istedenfor være en naturlig del av den norske likestillingskampen.