Home Samfunnsfag Artikler samfunnsfag Er likegyldighet det beste Norge kan tilby romfolket?

Er likegyldighet det beste Norge kan tilby romfolket?

Det er blitt stille rundt fattige tilreisende. På godt og vondt.
Øynene hans er bare en strek når han smiler. Og smiler gjør han som regel der han sitter med bena i kors utenfor Rema 1000. To tynnslitte puter skiller asfalten og mannen der han sitter med en, som regel, nesten tom kopp foran seg.

I hvert fall mener jeg å huske at han har bena i kors. Når jeg tenker meg om, er det lenge siden jeg har sett ham. Eller har jeg bare glemt å se etter?

Problemet som stilnet
Som osloborger er jeg blitt så vant til synet at jeg nesten ikke legger merke til dem lenger. Kvinnen som sitter i Akersgata og strikker sokker. Mannen som går med en krykke, rister med koppen og smiler – selv om han bare så vidt kan gå med ett ødelagt ben.

De fattige tilreisende fra Romania, dem vi kaller «romfolket», er så visst her også denne sommeren. Men det har blitt merkverdig stille rundt dem.

Et høyst uvitenskapelig søk på søketjenesten Retriever viser at ordet «romfolk» ble brukt 450 ganger i fjor fra 1. januar til 1. september. Det var i perioden der debatten om tiggeforbud gikk for fullt.

Hvis en ser på 2012, året da det virkelig var debatt om denne gruppen, er tallet 1460.

Tilsvarende søk fra 2016 viste 200 treff. Det kan rett og slett virke som den tidligere polariserende gruppen er blitt kjedelig stoff.


Lenker: