Home Sosiologi Artikler sosiologi Innvandrerbarnas klassereise

Innvandrerbarnas klassereise

Nå kan vi se fremveksten av en ny, etnisk sammensatt norsk middelklasse. Det er et paradoks.

Bidrar vår velferdsstat både til svak arbeidsmarkedstilknytning blant lavt utdannede innvandrere og sterk sosial mobilitet blant deres norskfødte barn?

Inkludering av innvandrere og deres etterkommere som fullverdige samfunnsmedlemmer, er en sentral utfordring for Norge. Det er derfor bekymringsfullt at mange innvandrere er svakt økonomisk integrert i Norge. Sysselsettingsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen er her av de høyeste i OECD-landene.

Innvandrerne møter velferdsstaten

Terskelen inn i arbeid kan i den norske velferdsstaten være høy hvis man er innvandrer med lite formell utdanning, fordi små lønnsforskjeller gjør ufaglært arbeidskraft relativt sett dyr.

Samtidig gjør sjenerøse trygdeordninger det mindre attraktivt å stå i belastende lavlønnsjobber.

Svak arbeidstilknytning og høy forsørgelsesbyrde har lenge gitt solid overhyppighet av barnefattigdom i innvandrerfamilier. Innvandring har uten tvil gitt en ny dimensjon av etnisk lagdeling i vårt ellers egalitære samfunn.

Hvordan klarer barna seg?

Integreringens lakmustest er hvordan innvandrernes barn klarer seg som voksne. Opplever de oppadstigende mobilitet, eller ender de selv i relativ fattigdom – som sine foreldre?

I løpet av de siste tyve årene er etniske forskjeller i fullføring av videregående skole halvert. I dag er tre av ti etterkommere mellom 19–34 år registrert som studenter i høyere utdanning, mot to av ti i resten av befolkningen.

Etterkommerne har likevel et noe lavere sysselsettingsnivå enn jevnaldrende i majoritetsbefolkningen, men klarer seg bra når de er i jobb.

Sosial mobilitet blant etterkommerne

Flere etterkommergrupper ligger fortsatt under landssnittet i lønnsinntekt, men de gjør det som regel like bra eller noe bedre enn jevnaldrende i majoriteten med lik familiebakgrunn.

Slike sammenligninger kritiseres ofte for å kontrollere bort – og slik skjule – de faktiske etniske forskjellene. Det blir imidlertid feil å hevde at sosial mobilitet derfor i liten grad finner sted, fordi også etnisk norske barn med et dårlig økonomisk utgangspunkt kun i begrenset grad arver foreldrenes sosiale posisjon i Norge.

Inntektene følger ikke foreldrene

Land med lav økonomisk ulikhet – som de skandinaviske velferdsstatene – har høy inntektsmobilitet på tvers av generasjoner. I Norge består bare ca. 20 prosent av inntektsforskjellene i foreldregenerasjonen når barna deres blir voksne. Resten utjevnes ved at barn av fattige foreldre i snitt klarer seg betydelig bedre, mens barn av rike foreldre ofte ikke når opp til samme inntektsnivå.

Klarer etterkommere seg i snitt like bra som barn med likt utgangspunkt i majoriteten, betyr det – noe forenklet – at inntektsforskjellene mellom dem og majoriteten vil reduseres i samme størrelsesorden sammenlignet med gapet i innvandrergenerasjonen. De må derfor ikke overprestere for at etniske forskjeller skal reduseres markant.

Mot en ny, norsk middelklasse

I en ny studie viser jeg at forskjellene i inntektsposisjoner sammenlignet med majoritetsbefolkningen, faktisk er redusert med nær 80 prosent fra innvandrerforeldrene til deres voksne barn. Vi ser sterk oppadstigende inntektsmobilitet i alle store ikke-europeiske etterkommergrupper.

Snarene enn en sementering av en etnisk underklasse blant etterkommerne, ser vi nå fremveksten av en ny, etnisk sammensatt norsk middelklasse – hvor de i økende grad er representert over hele det sosiale spekteret i samfunnet.

Et egalitært og velferdsstatlig integreringsparadoks?

Paradoksalt nok kan det se ut til at de samme trekkene ved den norske velferdsstaten – som lav økonomisk ulikhet og et omfattende sosialt sikkerhetsnett – samtidig bidrar til både svak økonomisk integrering i innvandrergenerasjonen og sterk oppadstigende mobilitet blant barna deres.

Behovet for å justere velferdsstaten slik at den blir mer robust i møte med økende migrasjon, vil med stor sannsynlighet bli nødvendig i fremtiden. Derfor er det viktig å forstå hva som skaper velferdsstatens tveeggede rolle i økonomisk integrering av innvandrere og deres etterkommere.

Les mer: