Hva skal til for å leve et godt liv i vår hektiske tid? Den tyske sosiologen Hartmut Rosa mener å ha svaret.

I 2005 kom Hartmut Rosa med en mye omtalt bok om sosial akselerasjon, som han definerte som «økt output per tidsenhet» på tre områder: teknologi, sosiale relasjoner og livstempo. Antallet kilometer per time, informasjon per internettsøk, jobber per yrkeskarriere, partnere per liv og masse annet har økt kraftig de siste tiårene.

Bokens pessimistiske undertone var at akselerasjon fører til fremmedgjøring. Når mobiltelefoner, boliger, feriesteder, venner, arbeidskollegaer, organisasjonsreformer og partnere suser forbi i stadig økende tempo, blir det krevende å inngå forpliktende og meningsfulle relasjoner til dem.

Men hva er alternativet? Rosa vil ikke være noen langsomhetsguru og lede en kollektiv gå sakte-aksjon. I den nye boken Resonanz. Eine Soziologie der Weltbeziehung («Resonans. En sosiologi om menneskets forhold til verden») utarbeider han sitt svar: en samtidsdiagnostisk «sosiologi om det gode liv» i senmoderniteten med utgangspunkt i motsatsen til fremmedgjøring: resonans.

Som en sosiologiens Knausgård dissekerer Rosa vårt hverdagsliv.