Klassekampen 18. nov.

Systemet er litt annerledes enn i Norge, men også hos oss er det sånn at noen stemmer teller mer enn andre. En stemme i Finnmark er mer verdt enn en stemme i Oslo, og sånn bør det sannsynligvis være.Men altså: Donald er valgt på demokratisk vis. Da kjenner jeg at jeg blir litt … klam – når nyhetsredaksjonene i tv kaller inn psykologer. «Hvordan skal vi forklare dette for barna våre?» Ærlig talt. Vi veit ikke alt hva han vil finne på, men dette veit vi – at det meste han står for har solid klangbunn i norsk høyreside. Man behøver ikke seile over Atlanteren for å finne sexisme, fremmedfrykt og rasisme – det er nok å gå til Facebook-sidene til en del folkevalgte Frp-ere. Og de styrer altså landet – og hvordan i all verden skal vi forklare det for barna våre?

Hvordan forklarer vi barna våre at verdens mest folkerike stat er et diktatur?

Jeg har forresten regna litt på det. Hvis Trump gjør alvor av å sende ut tre millioner «kriminelle innvandrere», firedobler han dosen til Anders Anundsen – det er ikke verre enn som så. Anundsen sender ut nesten 8000 i år, av en befolkning på fem millioner. I USA bor det 330 millioner, så det er bare å hente fram kalkulatoren.

Når dette er sagt, er det fint å se at sjefene i de demokratisk styrte storbyene slår ring om sine immigranter. Mitt poeng er bare at det ikke er så langt fra Trump til Frp. De ser ut til å få styre landet vårt i fire år, like lenge som Trump har fått mandat til over there. Det har gått feil vei, ja – men vi er et godt stykke unna ragnarok.

Hva jeg tror Trump kan få gjennomført? Betydelig lavere selskapsskatt. Et betydelig bedre forhold til Russland. Betydelig økning av forsvarsbudsjettene i Europa – men det er jo hele det politiske Norge dessverre for! Full fres i kull- og stålindustrien, med derav følgende lavere ledighet.

Dette minner meg på to utenlandsturer jeg gjorde for Klassekampen. Kalenderen viste 1984 og 1985, og Thatcher var i gang med å slakte gruveindustrien. Vi støtta selvfølgelig gruvearbeiderne hundre prosent – og den gangen var det ingen som snakka om miljø!

Begge disse sakene – klimakampen og Trumpf-fenomenet – er glimrende beskrevet i gårsdagens utgave av Klassekampen. Jeg har lenge venta på artikkelen Stian Nicolajsen signerer under vignetten «Tidens tegn», og Bjørn Vassnes’ beskrivelse av «Kjempesjokk i kvasiland» er uovertruffen! Hvis du ikke har kasta gårsdagens avis, så finn fram disse artiklene på ny – og bli klokere.

Hvor stor betydning har det egentlig for klimaet på kloden om Norge bremser oljeproduksjonen? Jeg tenker ikke på Lofoten og Vesterålen, for der er jeg soleklar motstander. Men for meg handler den saken om fiskeri og natur- og miljøvern, ikke oljeproduksjon som sådan. Les Nicolajsen.

Ukas lydspor: Emeli Sandé – «Long Live The Angels».

© Klassekampen

Forfatter: Arild Rønsen Arild Rønsen arild@puls.no / www.arildronsen.no / @arildronsen