Dersom en stemmerettsreform vedtas, kan vi regne med å se en politisk maktforskyvning mellom generasjoner i lokalpolitikken.

Valget av Donald J. Trump som president i USA og britenes valg av «Brexit» ved folkeavstemningen i juni, har avslørt en politisk generasjonskløft i begge landene. Den unge generasjonen av «millennials» har andre politiske preferanser enn voksne og eldre velgere: Hvis millenniumsgenerasjonen bestemte ville vi i dag hatt «Bremain» og en påtroppende president Clinton.

Er denne generasjonskløften et generelt fenomen som også gjør seg gjeldende i Norge? Våre data og analyser fra forsøkene med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalgene i 2011 og 2015 gir en unik innsikt i norske ungdommers syn på politikk. Vi finner en helt annen virkelighet: De unges partipreferanser skiller seg nesten ikke fra foreldregenerasjonens. Skillelinjene finner vi først og fremst når vi ser på hvilke grupper av unge som bruker stemmeretten.


Spørsmål til artikkelen

  1. Hva er bakgrunnen for å redusere stemmerettsalderen?
  2. Hvilke andre land har redusert stemmerettsalderen?
  3. Hva er effekten av redusere stemmerettsalderen?
  4. Motstanden mot en stemmerettsreform begrunnes ofte med…??
  5. Hva sies om valgdeltagelsen og sosial ulikhet?
  6. Hvor mange nye velgere får vi?
  7. Hva sies om demokratiopplæring?
  8. Hva er ditt standpunkt til stemmerettsreformen? Begrunn ditt standpunkt.