Ja, vi bør diskutere hva det vil si å si å tilhøre et norsk verdifellesskap.

Multikulturalismen er begravd for godt, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen tidligere denne uke.

For å si det sånn: Det var da veldig å slå inn åpne dører. Multikulturalismen, altså tanken om likestilt flerkultur, har muligens vært en normativ rettesnor for en del teoretikere på feltet, men har aldri vært et grunnleggende prinsipp i integreringspolitikken. Det er flere år siden europeiske toppolitikere avviste konseptet om at ulike kulturer skal kunne leve side og side med hverandre så å si uten fellesverdier.

Det betyr ikke at det ikke finnes tendenser til parallellsamfunn i europeiske land, også i Norge. Reiser man med Victoria Line i London, fra Euston til Brixton, krysser man minst ett kontinent. Dette er moderne storby på sitt mest fascinerende: En hel verden i miniatyr – på godt, men også på en del vondt.

Slik er det også i Oslo, om enn ikke like spektakulært som i de store metropolene. Når 31-bussen ankommer Brugata på vei østover, er det nesten utenkelig at man fortsatt er i den samme byen som ved reisens begynnelse på Aker Brygge.