Selv når folk med arbeiderklassebakgrunn først kommer inn i høystatusyrker, tjener de mindre enn individer fra mer privilegerte bakgrunner.

Den sosiale bakgrunnen din spiller en rolle for hvilken posisjon du havner i. Snekkerdatteren blir sjeldnere toppjurist enn advokatsønnen, og advokatsønnen blir sjeldnere snekker. Samtidig er det selvfølgelig muligheter for sosial mobilitet. Men blir klassebakgrunn irrelevant når man først har kommet seg inn i et høystatusyrke? Kan snekkerdatteren regne med like karrieremuligheter som direktørdatteren etter at de begge har kommet seg gjennom jusstudiet? Svaret er nei, ifølge en ny britisk studie publisert i anerkjente American Sociological Review.

I likhet med det velkjente glasstaket, som fungerer som en usynlig barriere for kvinners karriere, finnes det også et svært virksomt «klassetak».

Basert på en omfattende analyse av britiske arbeidstagere finner sosiologene Daniel Laurison og Sam Friedman at selv når individer med arbeiderklassebakgrunn kommer seg inn i høystatusyrker, tjener de klart mindre enn sine kolleger fra mer privilegerte bakgrunner. Det varierer imidlertid hvor stor rolle klassebakgrunn spiller: Mens klassebakgrunn nærmest ikke betyr noe innen vitenskap og akademia, har det stor betydning innen for eksempel juss, revisjon og finans. Klassebakgrunnen hefter altså ved, selv etter at klassereisen er gjennomført.

Klassebakgrunnen hefter ved, selv etter at klassereisen er gjennomført.

Dette overrasker kanskje ikke, gitt Storbritannias historie med store klasseforskjeller. Men norsk forskning viser at bildet ikke er særlig annerledes i det «egalitære» Norge. Også her er det slik at dersom folk fra lavere klasser først kommer inn i høystatusyrker, tjener de mindre enn sine kolleger med bakgrunn fra høyere samfunnslag. Dette gjelder særlig innenfor juss og økonomi, men også innen kulturfeltet og i akademia.

For eksempel finner Marianne Nordli Hansen at selv med like gode karakterer, tjener mannlige jurister med høy sosial bakgrunn ca. én million kroner mer enn sine studiekamerater med lavere sosialbakgrunn etter 20 år i arbeidslivet.

Inntektsforskjellene skyldes delvis at det skjer en siling: «De klassereisende» jobber sjeldnere der lønnsnivåene er høyest. Men selv når forskerne sammenligner individer som er like på en lang rekke områder (som kjønn, alder, utdanningslengde og type, karakterer, ansiennitet, opplæring, helse og jobbkontekst), gjenstår det en lønnsforskjell etter klassebakgrunn. Årsaken vet vi ikke sikkert.

Det kan handle om egenskapene eller ressursene til dem som har gjort en klassereise: Det kan være at de er mindre opptatt av penger eller at de har lavere forventninger til hva de kan oppnå, og dermed er mer forsiktige i lønnsforhandlinger. De kan mangle relevante sosiale nettverk eller de kan mangle en type kompetanse man ikke får fra studiene. Men lønnsforskjellene kan også handle om hvordan de fra lavere klassebakgrunn blir behandlet, at de – bevisst eller ubevisst – blir gitt færre fordeler på arbeidsplassen enn de fra mer privilegerte bakgrunner, for eksempel fordi de «ikke passer helt inn».

Med andre ord kan mange av de samme veldokumenterte prosessene som skaper kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet, også påvirke de klassereisende. Klassereisen er altså ikke over selv om man skulle komme seg inn i et høystatusyrke. Klassebakgrunnen hefter ved, og påvirker karrieremulighetene videre, også her i Norge.

KIlde: https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/05/banker-hodet-i-klassetaket