Home Artikler samfunnsfag Isaksens fraværsgrense er en snarvei-løsning. Noen må rydde opp før det blir...

Isaksens fraværsgrense er en snarvei-løsning. Noen må rydde opp før det blir for sent

Som fagpedagoger må vi gjøre det klinkende klart: Det står ikke i noen fagbøker i pedagogikk at fraværsregler gir bedre læring.

Kronikk fra Aftenposten:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/GVmpl/Isaksens-fravarsgrense-er-en-snarvei-losning-Noen-ma-rydde-opp-for-det-blir-for-sent–Saverot-og-Torgersen

Fraværsregelen i videregående skole kan ha ført til nedgang i fravær. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen flagger en vellykket skolepolitikk.

Elevorganisasjonene er ikke enige. De peker på et nytt autoritært regime, nye skoletapere og misbruk av helsevesenet.

Saken dreier seg egentlig om noe ideologisk større enn en regel, og vi spør: Driver Isaksen med «giftig pedagogikk»?

La oss begynne med en skolehistorie. Våren 1981 spurte Glenn-Egil klasselæreren på videregående skole i Halden om å få fri en dag eller to, fordi han skulle ha konsert med rockebandet Ole i’Dole, hvor han spilte bass.

– Greit, men husk at det snart er nynorsk-tentamen, sa læreren.

Både konserten og tentamen gikk bra. Etter vårt syn er det slik skolen bør være, og det er en slik myndighet læreren bør ha.

Med dagens fraværsregler tvinges elevene til å dokumentere fravær med sykemelding fra legen.

Skremmer til fremmøte

Isaksens fraværsregler føyer seg inn i rekken av pedagogisk ignorering og overstyring av både utdanningssystemet og lærernes profesjonalitet.

Det er snakk om «quick-fix»-løsninger uten hensyn til pedagogisk konsekvenser og dokumentasjon.

Derimot har fraværsregelen, ifølge leder i Elevorganisasjonen i Hordaland Alida de Lange D’Agostino, «…lyktes i å skremme tilpasningsdyktige, småsyke ungdommer tilbake til pultene sine».

Regelen hjelper ikke de som virkelig trenger mer pedagogisk støtte, heller ikke de flinke.

Som fagpedagoger må vi gjøre det klinkende klart: Det står ikke i noen fagbøker i pedagogikk at fraværsregler gir bedre læring.

Derimot viser nesten all pedagogisk forskning at læring skjer best under to hovedprinsipper.

Det ene er at elevene, unge som voksne, lærer best når de får ansvar for egen læring.

Det andre er å tilrettelegge læringsmiljøet med tilstrekkelig pedagogiske ressurser, rettet inn mot hver enkelt elevs behov. Snarvei-løsningene til Isaksen bidrar ikke til dette.

Fra tvang til «arbeidsmaur»

Når vi likevel sier at «nesten» all pedagogisk forskning støtter opp om de to hovedprinsippene, er det fordi det faktisk finnes én pedagogisk tradisjon som ikke gjør det. Det er den såkalte «Schwarze Pädagogik».

Den stammer fra en særegen autoritær tysk oppdragelsesteori fra 1800-tallet, også kalt «poisonous pedagogy», det vil si «giftig pedagogikk».

Imidlertid var det ikke den tidens fagpedagoger som stod for dette. Det var andre som mer eller mindre så på barneoppdragelse som en måte å få utfoldet sin trang til makt og overgrep.

I den «giftige pedagogikken» kan en finne strenge fremmøteregler og avstraffelser som pedagogiske metoder.

Grunntanken var at barn og unge, endog voksne, best lærer fag, arbeidsoppgaver og sosial tilpasning dersom det gis klare mål for læringen, tvang og absolutte regler.

De fire T-ene, trivsel, trygghet, tilhørighet og tillit, ble oppfattet som hinder for læring. Den enkeltes behov og interesser og, ikke minst, selvrealisering og kreativitet måtte unngås.

Bedriftens eller myndighetenes definisjon på virkelighet skulle læres gjennom tvang, slik at de unge kunne tilpasses samfunnet og gjeldende tankesett, for så å bli tilpasningsdyktige og produktive «arbeidsmaur» som gjorde som sjefen sa.

Vi vil derfor på det sterkeste advare mot enhver pedagogikk som på en eller annen måte kan dra veksler på den «giftige pedagogikken».

Den pedagogiske historien viser at en slik form for pedagogikk i beste fall resulterer i økt hjemmeundervisning og private utdanningstilbud. I verste fall ender denne type pedagogikk med revolusjoner og samfunnsfall.

Ingen fordeler

Vi kan heller ikke finne dokumentasjon i den moderne pedagogiske forskningen om at fraværspolitikken til Isaksen har noen fordeler for læring eller danning, spesielt ikke med tanke på arbeidslivet senere.

Fraværsregelen framstår snarere som et middel for at elevene skal ankomme arbeidslivet ferdig kuet fremfor dannet.

Men det er ikke slik kompetanse det moderne arbeidsliv vil ha. Arbeidslivsforskere, ledere og stillingsannonser kappes i stedet om å understreke viktigheten av både samhandling og selvstendighet, og ikke minst ansvar, fleksibilitet og nytenkning som kompetansekrav.

Dessuten er det i høyere utdanning stort sett frivillig fremmøte til undervisningen. Ansvar for egen læring fremstår slik i sin absolutte betydning.

Fraværsregelen framstår som et middel for at elevene skal ankomme arbeidslivet ferdig kuet fremfor dannet

For mange elever kan dette medføre en brå overgang. Ikke minst kan Isaksens fremmøteregel virke mot sin hensikt, ikke bare på læringen i skolen, men også som forberedelse til både arbeidsliv og studier.

Uheldige konsekvenser

Hvorfor skjer da dette? Fordi, som vi også tidligere har uttrykt i tidligere kronikker i Klassekampen og tidsskriftet Bedre skole: Skole- og utdanningspolitikken overstrømmes av synsere, økonomer og fagfolk som ikke har pedagogikk som fagfelt.

Det er disse som gjennom sine maktposisjoner klarer å innføre regler og «Quick-fix»-læremetoder, uten fagpedagogisk dekning – men, likeså i pedagogikkens navn.

Når de ikke finner dokumentasjon for ønskede løsninger i den pedagogiske forskingen, bruker de i stedet en slags logisk fornuft. Den består av egne ideer og utledninger om innbilte sammenhenger mellom læremetoder, læringsutbytte og samfunnsmessig nytte – som dertil skal passe med politiske målsetninger.

Det gjøres uten hensyn til de uheldige pedagogiske konsekvensene og negative ringvirkningene som tiltakene kan føre til i praksis.

Det er altså ikke fagpedagoger som står bak dette, men politikere og andre synsere med sine særegne motiv, omtrent slik det også var med den tyske, giftige pedagogikken på 1800-tallet.

Kunnskapsminister Isaksens skoletenkning og løsninger minner såldes mye om bakgrunnen for og prinsippene i den «giftige pedagogikken».

Her må Isaksen selv eller andre komme på banen for å rydde opp, før det blir for sent.

https://www.aftenposten.no/tag/Frav%C3%A6rsgrense


SHARE