Vi har levd i kjernefamilier i millioner av år, men er det vår natur? Og hvor kommer bestemor inn i bildet?

De kom gjennom blomsterengen – hun og han, hånd i hånd – leiende på hvert sitt barn. Ei lita jente på fire, med blomsterkrans og sommerkjole. Gutten snart to, bredbeint med bleie. Ansiktet strålte da han så oss.

Min kjære, som har passert førti, brukte ett sekund på å få dem på fanget.

Da de ti minutters klapp og kos senere forsvant videre gjennom morgensolen, sukket hun dypt og lenge – og minnet meg på et av biologiens artige små krumspring: Bestemorparadokset.

Hvorfor er vi egentlig i live, hun og jeg? Jeg vedtok at reproduksjonsperioden for mitt vedkommende var over da fjerdemann ble født for snart 20 år siden. Hennes to barn er tenåringer, og hun utviser ingen stor interesse for å supplere samlingen.

Hvilket er lett å forstå. Småbarn er den største utfordring livet hiver på deg, så det er greit å få dem unnagjort mens vi fremdeles har helsa.