Home Artikler samfunnsfag Falske nyheter

Falske nyheter

Overalt snakkes det om falske nyheter. Men hva er det? Og kanskje like viktig: Hva kan ikke omtales som falske nyheter?

Falske nyheter er ikke noe nytt fenomen, men i 2016 ble det for alvor et problem. Under den amerikanske valgkampen var sosiale medier fulle av fabrikkerte nyheter. I innspurten ble falske nyheter oftere delt enn ekte nyheter, viser en undersøkelse gjort av Buzzfeed.

Oppdiktede historier
Falske nyheter, eller fabrikkerte nyheter, er oppdiktede historier som utgir seg for å være nyheter. Det er løgn eller delvis løgn. Sakene er som regel publisert av noen med en politisk eller økonomisk agenda.

Begrepet blir misbrukt
Men begrepet blir også brukt feil. Donald Trump kaller for eksempel nyheter som setter han i et dårlig lys for «fake news». Slike eksempler finner vi også i Norge.

Nyheter man ikke liker kan ikke kalles falske nyheter. Falske nyheter er heller ikke meninger fra en motstander som en ikke liker. En skjev vinkling, at man ikke gir hele bildet i en sak, eller at en overskrift er tatt ut av sin sammenheng, kan ikke kalles falske nyheter. Falske nyheter er bevisst løgn der målet er å villede publikum.

Mer opplæring i kildekritikk
Det kan være vanskelig å se forskjell på ekte og falske nyheter. Derfor vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at kildekritikk skal få større plass i undervisningen.

– Jeg tror vi må begynne med det fra barna er helt små. Informasjon må sjekkes. Vi kan ikke ta ting for god fisk bare fordi det står på Facebook eller noen sender deg en lenke, sier Isaksen. Se video øverst i artikkelen.

Vil luke ut falske nyheter
Facebook har nylig gjort endringer for å hindre at flaske nyheter sprer seg via verdens mest populære sosiale nettverk. Istedenfor å plukke ut sakene som flest deler eller kommenterer, vil «trending topics»-funksjonen nå lenke til saker som blir dekket av mange forskjellige nyhetskilder.

Fem enkle råd: Slik avslører du falske nyheter

  • Pass deg for sensasjonelle overskrifter Overskriftene til fabrikkerte nyheter inneholder ofte store bokstaver og utropstegn, og har en sensasjonell karakter. Ord som «sjokk», «skandale» og «du vil ikke tro …» går igjen.
  • Mangel på substans Mangel på substans er et kjennetegn ved falske nyhetsartikler. Du bør alltid lese hele artikkelen. Gir dette mening? Er det sannsynlig at dette kan ha skjedd?
  • Bruk Google Gjør et søk og sjekke om andre nyhetsformidlere har omtalt saken. Om saken ikke er omtalt andre steder, er sannsynligheten større for at det kan være snakk om en falsk nyhet.
  • Bruk de profesjonelle granskerne Et godt råd er å sjekke om den aktuelle artikkelen blitt undersøkt av profesjonelle faktasjekkere. Eksempler på slike nettjenester er Factcheck.orgSnopes.com og Viralgranskaren.
  • Sjekk domenet Mange nettsteder er ikke det de utgir seg for å være. Derfor bør du sjekke nettadressen til nettstedet som faktisk har publisert nyheten. The Next Web viser blant annet til ABCnews.com.co som forsøker å utnytte autoriteten til amerikanske ABC News, men som i virkeligheten er noe helt annet.

Les mer:

Falske nyheter, propaganda og påvirkningsoperasjoner – En guide til journalistikk i en ny og mer kaotisk medievirkelighet

https://www.nrk.no/emne/faktasjekk-1.13587942

https://www.faktisk.no/

Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Vi ønsker å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale. Ved å gjennomgå grunnlaget til aktuelle påstander som påvirker vår oppfatning av virkeligheten, jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt.

Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.

SHARE