Home Artikler samfunnsfag Rettsstatens skamplett

Rettsstatens skamplett

 VG 26. aug.
Forfatter: Vibeke Holth

Tenk deg en domstol som hvitvasker penger for kriminelle, hvor dommerne mangler juridisk kompetanse og etterlater seg utallige uskyldige ofre. En slik rettsinstans har vi i Norge. I hver kommune.

ETTER Å HA JOBBET MED undersøkende journalistikk i 16 år, slår det meg stadig hvor mye skjult økonomisk kriminalitet vi har i Norge, hvor få saker som politietterforskes, hvordan enkelte deler av rettsvesenet svikter og hvor mange som er ofre for dette.
Ofre som sjelden tør å stå frem med navn, ofre som allmennheten ikke ser, ofre med skjebner så vonde at de er vanskelige å beskrive.
Slik som moren jeg snakket med på telefonen i vår. Sønnen hennes hadde fått en regning for angivelig kjøp av nettporno. Fordi han mente han aldri hadde kjøpt en slik tjeneste, nektet han å betale. Han overså purrebrevene og møtte heller aldri opp da det som ble en inkassosak, havnet i Forliksrådet.
Det skulle bli fatalt.
For det de færreste vet, er at dersom man ikke tropper opp til innkalt møte i Forliksrådet, får man en såkalt fraværsdom. Da blir du dømt i henhold til klagers påstand. At ordningen bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, som at ingen skal dømmes uten å kjenne saken og fortelle sin versjon, er det påfallende stille om i juristmiljøer.

VED EN FRAVÆRSDOM PÅLØPER rettslige omkostninger og forsinkelsesgebyrer på toppen av det opprinnelige kravet, så skyldig beløp ender gjerne på mange tusen kroner. Hvis du ikke anker dommen til tingretten innen en måned, har du tapt saken helt.
Slik sønnen opplevde.
Han var inne i en tung periode i livet og orket ikke å forholde seg til det han mente var en uriktig og urettferdig prosess. Regningen vokste derfor raskt til en uoverkommelig sum som han måtte selge leiligheten sin for å betale. Det tok siste livsgnist. Han ble bare 42 år.
Historien er langt fra enestående. Mine kolleger i Kapital har gått tre omstridte inkassoselskaper etter i sømmene. Deres undersøkelser viser at kundene de krever inn penger for – for det meste porno- og parkeringsselskaper – er etablert i ulike skatteparadis slik at det er vanskelig å finne ut hvem som står bak kravene.
Det som derimot er godt dokumentert, er at mange av kravene som inkassoselskapene inndriver, er falske eller grunnløse. Blant annet er regninger for nettporno sendt til folk uten internett og parkering forbudt-skilt beviselig satt opp etter at bilene har parkert. Finanstilsynet har dessuten fastslått at en rekke av inkassoselskapenes krav ikke er godt nok dokumentert og har politianmeldt det ene selskapet med mistanke om grovt bedrageri. Men politiet har bare henlagt saken. Av kapasitetshensyn.
I mellomtiden har bakmennene krevd inn et hundretalls millioner kroner. Det er all grunn til å tro at de spekulerer i at folk ikke har tid og ressurser til å følge opp de omstridte og ulovlige kravene.

IFØLGE TALL FRA POLITIDIREKTORATET har de tre selskapene fremmet over 50 000 inkassosaker for forliksrådene de siste årene. Når statistikken samtidig viser at 77 prosent av disse sakene har endt i fraværsdommer, står vi overfor en rettsskandale av de sjeldne. Nærmere 40 000 mennesker kan ha tapt viktige rettslige saker på walkover.
Flere av dem som har fått fraværsdom, forteller at de aldri har fått noen innkalling til Forliksrådet. Det er ikke utenkelig, for det er ikke noen krav om at innkallingene skal sendes rekommandert. Veldig mange har ikke forstått konsekvensene av ikke å møte. Noen har konvoluttskrekk og orker ikke å åpne posten. En del er syke og ikke i stand til å ivareta egne økonomiske interesser, mens andre mener at kravet er urettmessig og tror da at de er rettslig beskyttet.
Så feil kan man ta.

FOR IKKE ENGANG DE som møter i Forliksrådet, er sikret en rettferdig prosess. Der sitter det dommere uten juridisk kompetanse og skal avgjøre viktige saker på minimal tid, ofte bare 15 minutter. Bevisbyrden ligger i urimelig stor grad hos dem som har fått kravet.
Det er derfor langt fra sikkert at sønnens livshistorie hadde fått en lykkeligere slutt om han hadde møtt opp i Forliksrådet. Men moren mener det vil yte ham noe rettferdighet om hans historie kommer frem.

Vibeke Holth (43)
er siviløkonom, autorisert finansanalytiker og redaktør i Kapital.

SHARE