Home Artikler samfunnsfag Valgordningen i Norge gjør at de to minste partiene fikk svært lite...

Valgordningen i Norge gjør at de to minste partiene fikk svært lite igjen for hver stemme ved årets stortingsvalg. Nå skal reglene gjennomgås.

MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget.

Fordi partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) fikk partiene sine over sperregrensen på 4 prosent, fikk de med seg syv mandater hver til neste stortingsperiode gjennom ordningen med utjevningsmandater.

For Rødt og MDG er derimot stemmene de fikk i alle andre fylker enn Oslo, «bortkastede».

Med en oppslutning på henholdsvis 2,4 og 3,2 prosent ved årets stortingsvalg kom Rødt og MDG inn på Stortinget – med ett mandat hver fra Oslo. Men tilsammen fikk de flere stemmer enn henholdsvis KrF (4,2 prosent) og Venstre (4,4 prosent).


Forholdstallsvalg, den valgordningen vi har ved nasjonale valg i Norge. Den innebærer at mandatene i forsamlingen de velges til, fordeles mellom de deltakende valglister i forhold til hvor stor andel av stemmene listene får.

Forholdstallsvalg kontrasteres gjerne med flertallsvalg, hvor den som får flertall får alle mandatene. Flertallsvalg har de blant annet i Storbritannia og USA.

Forholdstallsvalg gjør det enklere for flere enn to partier å oppnå representasjon i nasjonalforsamlingen. For å hindre at ordningen skal gi slik partioppsplitting at det blir vanskelig å danne stabile regjeringer, har mange land innført forskjellige terskler eller sperregrenser. Slike terskler kalles noen ganger for diskriminering.

Les hele saken


SHARE