Aftenposten
Si ;D-innlegg:
Sarah Zahid

Flere har bidratt til å problematisere flerkulturelle områder. Men vi er nødt til å ta fatt på de reelle årsakene til segregering.

1. august økte regjeringen kontantstøtten fra 6000 til 7500 kroner pr. måned. Det innebærer at foreldre som ønsker å være hjemme med ett- eller toåringer, får tildelt mer penger.

I Oslo får over 26 prosent av barna i denne aldersgruppen kontantstøtte. Prosentandelen er høyere i flerkulturelle bydeler som Søndre Nordstrand og Stovner hvor over halvparten får denne støtten. Barn blir holdt borte fra barnehagen og kvinner fra arbeidslivet.

Særlig problematisk er det for innvandrerkvinner ettersom uteblivelse fra skole og arbeidsliv fører til økt segregering, både etnisk og sosioøkonomisk. Det er svært bekymringsfullt.

Dessuten, hvis segregeringen først er i gang, er den vanskelig å reversere. Kontantstøtten er viktig å ta med i betraktningen når vi skal diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss og i hvilken retning.

Fra lovdata:
§ 1.
Formålet med loven
Formålet med denne loven er å bidra til at familiene får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, at familiene gis reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn og at det blir mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.

En delt by
Forrige måned viste Aftenposten en oversikt over nettoflyttingen i Oslo de siste åtte årene. Tallene viste en klar tendens; etnisk nordmenn og ikke-vestlige flytter fra hverandre.

I Søndre Nordstrand har nesten 3926 etniske nordmenn flyttet ut i perioden 2008-2016, ifølge i tallene. I tillegg har over 2200 ikke-vestlige flyttet inn. Mange frykter nå en stadig mer delt by. Det viktigste for å unngå denne «hvite flukten» er en effektiv og målrettet integreringspolitikk.

Den blåblå regjeringen er stadig dobbeltmoralske når de prater om at økt innvandring truer norske verdier samtidig som de gjør for lite for å redusere ulikhetene mellom minoriteter og etnisk nordmenn.

Utviklingen skyter fart, og vi trenger hurtige og solide løsninger fremfor ekskludering og svartmaling av innvandrere.

Oppveksten på Holmlia
Det viktigste tiltaket mot segregering er deltagelse i arbeidsliv. Staten bør i større grad tilrettelegge effektiv skolering og rimelig arbeid for unge og ferske innvandrere.

Slik vil også fremmedfrykten reduseres – både blant innvandrere selv og etnisk nordmenn. Når ulike etnisiteter møtes, vil de etter hvert bli fargeblinde.

Selv er jeg født og oppvekst på Holmlia. På ungdomsskolen var det minst 20 morsmål.

Hudfarge satte aldri grenser mellom oss og dem. Nettopp fordi det var både kinesere, pakistanere, somaliere, albanere, marokkanere, polakkere og indere i én og samme klasse. Jeg oppfattet mangfoldet som berikende.

Trenger det aller mest
Enkelte medier og politikere har bidratt til å problematisere den flerkulturelle bydelen. Men vi er nødt til å ta fatt på de reelle årsakene til segregering – før det er for sent. Når ulike etnisiteter møtes, vil de etter hvert bli fargeblinde

Kontantstøtten virker negativt. Barnehagen er ikke obligatorisk for å starte på skolen, men den bør være det. Barn med minoritetsbakgrunn trenger den aller mest.

Samfunnet burde bruke mer ressurser på en effektiv integrering fremfor å sløse store beløp på et politisk virkemiddel som kontantstøtten. Den hemmer både likestilling og deltagelse i arbeidslivet.


Mer om kontaktstøtte?