Home Artikler IT1 Digital sårbarhet

Digital sårbarhet

Det nye trusselbildet har ikke Norge i tilstrekkelig grad tatt innover seg.

Digitaliseringen av samfunnet gir enorme gevinster. Vi kan kommunisere med hverandre med en hastighet og en kvalitet som var utenkelig for generasjonene før oss. Digitaliseringen forenkler en rekke av hverdagens gjøremål, både i jobb og fritid. Den bidrar til bedre utnyttelse av alle ressurser, både de vi henter ut av naturen og de menneskelige.

Gjennom en stadig mer omfattende digital infrastruktur, knyttes nærmest alt i samfunnet vårt sammen, fra avanserte styringssystemer på en flyplass, via jernbane og veier, til kraftproduksjon og hvitevarer. Grunnleggende tjenester som overføring av penger, bruk av medier og daglig kommunikasjon gjennom tekst og tale, er på det nærmeste helt digitalisert.

Ny rapport: Disse er dårligst på trygg mobilbruk

Vårt moderne samfunn er nærmest utenkelig uten en digital infrastruktur som fungerer.

Når det er blitt slik, så må denne infrastrukturen beskyttes. Den er like viktig som fysiske bygg og installasjoner. Rundt om i verden har vi sett flere digitale angrep som har fått store konsekvenser for landene som blir utsatt for dem. Sammenbrudd i finansmarkeder, kraftverk som slutter å fungere, kaos på veier og i offentlig transport kan bli konsekvensen av et fiendtlig cyber-angrep. Dette må vi beskytte oss mot.

Angrep og trusler mot Norge som har til hensikt å redusere vår suverenitet, eller presse oss til å gjøre ting i ellers ikke ville gjort, trenger ikke lenger å komme i form av militær maktbruk. De kan like gjerne komme i det digitale rom. Dette trusselbildet har ikke Norge i tilstrekkelig grad tatt innover seg.

Les også: E-tjenesten advarer om russiske aktører

Vi trenger en bred, åpen og grundig debatt om hvilke nye trusler vi står overfor, og hvordan de skal møtes. Om det er forsvarlig å la utenlandske selskaper fra land vi ikke er allierte med levere helt sentrale deler av digitale infrastruktur. Om hvordan vi skal opprette og bemanne digitale «grensevakter» som kan kontrollere trafikk inn og ut av Norge, spore opp og nedkjempe angrep og krenkelser. Og hvordan dette kan gjøres samtidig som vi ivaretar personvern og privatliv for norske borgere.

Både PST-sjef Benedicte Bjørnland og sjefen for Etterretningstjenesten Morten Haga Lunde, har denne uken forsøkt å reise denne debatten. Det skal de ha ros for, men Norge trenger at flere engasjerer seg. En naturlig ambisjon for det nye Stortinget bør være å bruke de neste fire årene på å gjøre landet vårt til et topp moderne digitalt samfunn, som samtidig er trygt og godt sikret mot angrep i dette domenet.

SHARE