I Sverige marsjerer høyreekstreme i gatene. De er flere enn i Norge. Vi kan fortsatt unngå svenske tilstander.

Vi har hatt en ganske god integreringsdebatt i Norge – og en mer vellykket integrering av nykommere og deres familier enn mange andre land. Vi har færre radikale islamister enn Sverige. Og færre nynazister og andre høyreekstreme.

Men det betyr ikke at alt går på skinner hos oss. Oslo er i ferd med å bli en delt by, der mange familier med minoritetsbakgrunn bor øst i Oslo, mens nesten ingen bor på vestkanten. På noen skoler er det rundt nitti prosent elever som snakker et annet språk enn norsk hjemme, på andre skoler finnes de knapt. Det er ikke bra for noen. Ingen av disse ungdommenes skolemiljø speiler det samfunnet de skal leve og jobbe i.

Ikke alt dette handler om innvandring og integrering. Det har alltid vært områder i store byer der mennesker med dårlig økonomi og vanskelige levekår samles. Det fører ofte til sosiale problemer. Men forskjellene øker, også i Norge.

Men vi har fortsatt ikke ghettoer. Fortsatt ikke det vi kaller svenske tilstander. Heldigvis. Politiet har kontroll, det er ikke steder i byen der de ikke går inn. Men de forteller om et stadig røffere miljø, mer og grovere vold, og gjenger som forsøker å kontrollere ulike områder.