Hva er rettferdig fordeling? Noen ideologiers syn på makt og fordeling og makt

  • Definisjon: Politikk: Striden om hvordan knappe goder skal fordeles i et samfunn.
  • Ideologi: Et helhetlig tankesystem som gir svar på hvordan samfunnet bør være. Et viktig spørsmål blir hvordan godene skal fordeles.


Video fra NDLA

Liberalismen: Adam Smith (1723- 1790) viktig for utviklingen av økonomisk liberalistisk tenkning. Hovedtanken er at det er best for enkeltmennesker og samfunn at hvert enkelt individ og gruppe skal få handle mest mulig fritt (liber = fri), og at staten derfor må blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet. Noen klassiske liberalister mente at staten bare skulle ta seg av viktige fellesgoder som politi, rettsvesen og det militære (=ofte kalt nattvekterstat).  I stedet skal markedskreftene (en “usynlig hånd”) styre økonomien i et samfunn, og ikke minst fordelingen av goder og byrder. Liberalister mente at dette også innebærer en naturlig arbeidsdeling mellom de forskjellige land i verden, utfra deres forskjellige forutsetninger.

Sosialliberalismen: Liberalistisk politikk førte til økonomisk framgang, men også til store økonomiske og sosiale skiller i samfunnene. Mot slutten av 1800-tallet var det et ønske fra noen liberalister at staten måtte ta et større ansvar i å hjelpe de menneskene som falt utenfor. Altså en begynnende offentlig velferdsstat.

Nyliberalismen: Utviklet seg på 1970-tallet, særlig i USA, som et ønske om sterkere markedsstyring, og en svakere stat.

Sosialismen: Ideologisk motpart til liberalismen. Ledende retning var marxismen, utformet av Karl Marx (1818 – 1883). Marx mente at det kapitalistiske systemet skapte store økonomiske og sosiale ulikheter. I sin samfunnsanalyse så Marx et samfunn i hovedsak delt i to klasser: Borgerskapet, de som eide produksjonsmidlene og kontrollerte den andre klassen: arbeiderklassen/proletariatet. Målet måtte være økonomisk utjevning, og helst et klasseløst samfunn, og med felles offentlig eie av produksjonsmidlene. Klassiske marxister mente at den eneste måten å oppnå disse målene på var gjennom en revolusjon.

Sosialdemokratiet: Senere har sosialister vært uenige i Marx sin vektlegging av revolusjon, og hever i stedet at økonomisk og sosial likhet kan oppnås gjennom en stat som bruker lovverket og økonomiske og sosiale reformer til å regulere samfunnet og fordele godene. Dett er reformlinjen.