Home Artikler samfunnsfag SSB-rapporten tar for gitt at kriminelle er menn, skriver Mohamed Abdi.

SSB-rapporten tar for gitt at kriminelle er menn, skriver Mohamed Abdi.

Morgenbladet: Som en slags tidlig julegave fikk Frp sin rapport om innvandring og kriminalitet levert av SSB. Det skal sies at det ble litt stille fra Frp etter hvert. Kan det være fordi rapporten ikke viste de resultatene partiet egentlig ville ha for å rettferdiggjøre sin politikk?

SSB har laget en viktig rapport, i den forstand at den viser hvor integreringen går bra og hvor den går dårlig.

Det som er nytt med denne rapporten, kontra tidligere SSB-rapporter om samme tematikk, er at den i tillegg til gruppene «innvandrere» og «den øvrige befolkningen» (majoritetsbefolkningen) også ser på en tredje gruppe, nemlig «norskfødte av innvandrere» (tidligere kalt andregenerasjons innvandrere). Når man justerer for alder og kjønn blir andelen gjerningspersoner i de to gruppene «innvandrere» og «norskfødte av innvandrere» henholdsvis 5,8 prosent og 6,8 prosent. For den øvrige befolkningen er andelen gjerningsmenn 4,5 prosent.

Mens overrepresentasjonen som er basert på landgrupper, alder og til dels sosioøkonomisk klasse blir diskutert, er det en bestemt overrepresentasjon som vi ser ut til å ta for gitt: den som er basert på kjønn. På side 20 kan vi lese følgende: «Hele 83 prosent av de siktede var menn og 67 prosent under 40 år gamle.» For meg ble det denne setningen jeg grublet mest over. Det andre materialet var ikke overraskende; jeg har tidligere lest lignende norske rapporter og samme tendens gjelder i våre naboland. Det er for øvrig interessant at Danmark sliter enda mer med dette enn oss – all den tid landet har en veldig streng integreringspolitikk. En politikk som på mange områder har feilet, men som fortsatt både sentrale Frp-politikere og rådgivere i sentrum-venstre tankesmier som Agenda kunne tenke seg å kopiere.

Gjennomgående peker SSB-rapporten på funn fra tidligere studier, her fra side 8: «Lovbrudd begås oftest av unge menn, og befolkningsgrupper med høy andel unge menn vil derfor ha en tendens til å være overrepresentert i kriminalstatistikken.» Igjen: Gjerningspersonenes kjønn fastslås, uten videre drøfting. Jeg tror dette kan ha sammenheng med at kategorier som alder, landgrupper og klasse utkonkurrer kjønn i norsk offentlighet.

En del av voldsstatistikken kan også forklares som følge av gjengkriminalitet, og det er også sannsynlig at gruppen «norskfødte menn under 40 år med innvandrerbakgrunn» er mer involvert i gjenger. For eksempel viser voldsstatistikken hos visse innvandrergrupper at ikke bare gjerningspersonene, men også ofrene har innvandrerbakgrunn. Slik kan man gjennom statistikken peke på andre kategoriseringer – man tilhører en landgruppe, en gjeng, en alder og så videre. Og slik pekes også andre forklaringer enn kjønn ut.

 Jeg tror vi har nådd et stadium i den offentlige samtalen der man rett og slett tar det for gitt at menn – og særlig de under 40 som bor i byer – er overrepresentert. Forskere og debattanter peker på landgruppen innvandrere kommer fra, eller de sier at det handler om mangel på integrering, om sosioøkonomiske forhold, eller kultur – og til og med om religion. Kanskje vil en del av dem hevde at det å diskutere kjønn er et forsøk på å bortforklare disse formene for overrepresentasjon. Men hvis man er genuint interessert i å snakke om overrepresentasjon i kriminalitetsbildet, da bør man vel ta for seg den mest synlige faktoren av alle – at 83 prosent av de siktede har felles kjønn? Da starter den virkelig store debatten: Hva er det med menn – hva ligger i deres natur eller omgivelser – som gjør dem mer overrepresentert?

Lenker

SHARE