Home Artikler IT1 Mobiltelefonen er ungdommens nye rusmiddel

Mobiltelefonen er ungdommens nye rusmiddel

Barn og unge har et sterkt behov for at voksne setter grenser for hvor lenge de er digitalt pålogget.

Aftenposten

Unge drikker mindre og ruser seg mindre. Men de tilbringer langt mer tid på mobilen og sosiale medier. Mye tyder på at det er enda farligere. Det er på tide å slå samfunnsalarm!

Generasjon prestasjon drikker mindre, debuterer senere, begår mindre kriminalitet og tilbringer mer tid hjemme. Amerikanske 18-åringer går faktisk mindre ut nå enn det 13-åringer gjorde i 2009. Det høres kanskje bra ut. Problemet er bare at de er mindre lykkelige.

Det er i flere land en kraftig økning blant unge som varsler om stress, psykiske problemer og ensomhet. Konsentrasjonsevnen vår er også betraktelig redusert. Dette skjer samtidig som ungdom sover færre timer og bruker flere timer av døgnet på sosiale medier.

Skyldes denne utviklingen smarttelefonen? Nyere forskning viser en skremmende sammenheng.

Sammenheng selvmord og mobilbruk
Etter 20 år med nedgang i selvmordsstatistikken i USA, har det siden 2010 vært en økning. En studie fra San Diego University har påvist en sammenheng mellom økningen og bruk av mobiltelefon.

Ungdom som bruker mobiltelefonen mer enn fem timer om dagen, hadde 70 prosent større sannsynlighet for selvmordstanker enn de som brukte den én time om dagen.

Den amerikanske psykologen Jean Twenge har gjennomført flere titalls dybdeintervjuer med amerikanske ungdom og tatt utgangspunkt i fire omfattende nasjonale undersøkelser. Hun tegner et dramatisk bilde: Mobiltelefonen har radikalt endret unges mentale helse.

Sosiale medier og depresjon
Hennes forskning viser at 8.-klassinger i USA som bruker mer enn ti timer i uken på sosiale medier, har 56 prosent større sannsynlighet for å svare at de er ulykkelige. Mens ungdom som bruker mindre tid på nett enn gjennomsnittet og mer tid med venner ansikt-til-ansikt, har lavere sannsynlighet for å være ensomme og deprimerte.

Derfor blir noen avhengige av mobiltelefonen: Klarer du å legge den fra deg?

Det er fortsatt behov for mer forskning som dokumenterer direkte årsakssammenheng, men tendensen er alarmerende. Noe er gått galt i samfunnsutviklingen når nordmenn sjekker mobilen sin 150 ganger hver dag, samtidig som flere laster ned en av de 1000 «mindfulness»-appene som finnes.

Stressreduserende kurs for mobilavhengige
Den norske appen «Hold» er blitt lastet ned av flere titalls tusen studenter. Den handler om å belønne studentene med poeng dersom de klarer å la mobilen ligge stille i 20 minutter.

I Japan rapporterer halvparten av alle unge at de er mobilavhengige, og myndighetene har satt i gang egne programmer for å bekjempe utviklingen. I Sør-Korea har de etablert egne rehabiliteringssentre med stressreduserende kurs for unge som er mobilavhengige.

I Norge skal nå livsmestring bli et tverrfaglig tema i skolen. En av fire unge jenter bruker mer enn tre timer på sosiale medier hver dag.

Teknikker for å skape avhengighet
Aftenposten skrev i forrige uke om den tidligere Google-ingeniøren Tristan Harris. Han har et dramatisk budskap om de store IT-gigantene. Den digitale industrien tar i bruk psykologiske teknikker for å gjøre folk avhengig av sosiale medier og for å manipulere preferanser. Sosiale medier med like-knappen, pushvarsler, newsfeed og snapchat-streak er profesjonelt rigget for å appellere til belønningssystemet i hjernen vår. Det er hjernens «rus».

Sosiale medier kan med andre ord fungere som en moderne versjon av en dopdealer.

Sjekker du også mobilen mer enn 60 ganger om dagen? Slik tar du tilbake kontrollen

Til tross for slike alvorlige avsløringer er det fortsatt mange i Norge som påstår at elever ikke hadde brukt PC-en og mobilen til utenomfaglig aktivitet i undervisningen, dersom lærerne bare hadde vært mer «litt mer engasjerende» i timen.

Sosiale medier gir sårbar ungdom
Vi har overbevist oss selv om at unge er eksperter i multitasking og digitalt bruk, kun fordi de har vokst opp med teknologi. Men det har ikke skjedd en radikal kognitiv evolusjon blant unge de siste ti årene.

Å ha digital tilgang fra småbarnsalderen betyr ikke at man automatisk klarer å regulere selv hva som er nyttig bruk eller hva som er skadelig. Når voksne ikke klarer å spise middag eller delta på et møte uten å sjekke mobilen, hvordan kan man da forvente at unge mennesker skal ha bedre impulskontroll?

Sannheten er at barn og unge er spesielt sårbare for digital design. Selvfølelsen blir i større grad knyttet til bekreftelse de får gjennom sosiale medier, som antall likes på et profilbilde. Sosiale medier gir sårbar ungdom flere muligheter til å føle seg ekskludert og alene. Unge har også større risiko for å utvikle avhengighetssymptomer.

Gullfisk-konsentrasjon
Kognitiv forskning tyder på at den digitale tidsalderen gjør noe med hjernen vår og konsentrasjonsevnen vår. I år 2000 var den gjennomsnittlige konsentrasjonsevnen vår på 12 sekunder. I 2015 har den sunket til 8,25 sekunder. Det betyr at gullfisken har tatt oss igjen. Svekkelsen i konsentrasjonsevnen er særlig ille for de yngste.

Det er ikke så veldig rart. Sosiale medier og smarttelefonen er rigget for å avbryte konsentrasjonen vår. Bare det faktum at mottageren får vite når du leste Facebook-meldingen hans, gjør deg mer forpliktet til å være pålogget og svare raskt. Multitasking og distraksjoner er en form for oppmerksomhetsskifte som krever betydelig hjernekapasitet. Det skaper stress.

Vi er også utsatt for langt flere impulser enn noen gang tidligere. Bare på vei til skolen har unge rukket å sjekke Facebook, Instagram, Twitter og nettaviser, mens man ser på Netflix. For mye stimuli gjør det vanskeligere å kjede seg og finne roen. Da blir det også vanskelig å håndtere ubehagelige følelser og systematisere tankene sine.

Det er ikke rart at flere skoler i Vesten har begynt med stillhet/»mindfulness» som egne fag.

Bevisstgjøring og grensesetting
Jeg håper vi alle blir skremt av denne utviklingen. For det er på tide å skape bevissthet hos foreldre, hos lærere, hos arbeidsgivere og i samfunnet. Barn og unge har et sterkt behov for at voksne setter grenser for hvor lenge de er digitalt pålogget. Vi må også kreve en etisk snuoperasjon i IT-bransjen. Vi trenger teknologiske design som i større grad appellerer til verdiene våre, ikke impulsene våre.

Jeg er grunnleggende teknologioptimist. Men digital design kan også utnytte hjernens svakheter. Nyere forskning tyder på at dette påfører den yngre generasjon mentale helseutfordringer. Da bør vi alle bli bekymret!


 

SHARE