Home Artikler samfunnsfag Integreringen går i riktig retning

Integreringen går i riktig retning

DEBATT Publisert:05.07.18 08:56 Handler ungdomskriminalitet om hudfarge, eller handler den om sosiale forskjeller? For å svare på dette, må vi først vite hvordan det faktisk går med ungdom med minoritetsbakgrunn.

Vi har ikke noe grunnlag for å generalisere og knytte utfordringene i Oslo til folk med en bestemt bakgrunn, skriver kronikkforfatter Abdullah Alsabeehg

Vi i Ap har ment at utfordringene vi ser kan knyttes til økte sosiale forskjeller og utenforskap. Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har forsøkt å knytte problemene til innvandring. I begynnelsen av juni la SBB fram sin rapport om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. For første gang på ti år forsøker SBB å gi en analyse av hvordan det står til med ungdom med minoritetsbakgrunn. Rapporten baserer seg på informasjon fra et representativt utvalg på 1 049 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16 til 39 år med familiebakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam, de aller fleste er ungdom under 30 år.

Norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre lykkes svært godt i Norge. SSB-rapporten bekrefter at norskfødte med innvandrerforeldre føler mer tilhørighet til Norge enn landet deres foreldre kommer fra. Norsk er det dominerende språket hos dem, 76 prosent snakker norsk hjemme. Utdanningsnivået er fortsatt høyt. Norskfødte med innvandrerforeldre har oftere høyere utdanning enn resten av befolkningen sett under ett. Fordi en stor andel er studenter, er gruppen i mindre grad i arbeid. Flere unge med innvandrerforeldre eier egen bolig sammenlignet med unge i befolkningen for øvrig. De har like høy tillit til politiet, vårt rettsvesen og til vårt politiske system som resten av befolkningen.

 

SHARE