I et samfunn og et arbeidsliv i rask endring blir utdanning stadig viktigere. Gjennom et trygt og utviklende læringsmiljø skal skolen oppmuntre elevene til å yte sitt beste og til å gjøre gode valg for framtiden.

Vår forskning viser at det ikke bare er lærerens innsats og foreldrenes tilrettelegging som har betydning for dette. På norske ungdomsskoler har nemlig andelen jenter og gutter i klassene betydning for elevenes skoleprestasjoner, klassemiljø og de videre utdanningsvalgene deres.

Kjønnsbalansen påvirker
Kjønnsfordelingen i norske skoleklasser på ungdomsskoletrinnet varierer etter hvor mange gutter og jenter som er født i den enkelte skolekrets i hvert år. Fordelingen mellom kjønnene er derfor tilfeldig, noe som er gunstig når man skal finne årsakssammenhenger.

Andelen jenter i ungdomsskoleklassene ligger i de fleste tilfeller et sted mellom 40 og 60 prosent. Ved å sammenligne en rekke skoleklasser med ulik kjønnsbalanse, kan vi se noen interessante mønstre.

Vi har undersøkt videre studievalg og karakterer for alle i Norge som fullførte ungdomsskolen i perioden 2003-2008. Dette arbeidet er del av forskningsprosjektet Education Trajectories: Choices, Constraints, and Contexts, som er finansiert av Norges forskningsråd.


Kilden kjønnsforskning.no er et informasjonssenter for kjønnsforskning.