Ansatte med innvandrerbakgrunn og dårlige norskkunnskaper, mye deltidsarbeid og en lite tilgjengelig form på oppropene er blant årsakene forskere nevner.

– Jeg har opplevd at en kollega brøt sammen i gråt da vi snakket om en ubehagelig pasient på pauserommet. Mest av glede over at flere hadde opplevd det samme som henne. Hun trodde det var hennes feil og turte ikke si ifra, sier Anita Lund.

Hun er tillitsvalgt i Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo og har jobbet i hjemmetjenesten i 20 år. Da den ene bransjen etter den andre i fjor signerte opprop og fortalte sine #metoo-historier, var det mange omsorgsarbeidere som kjente seg igjen.