Harald Stabell var eneren i de opprørskes tjeneste. Sylskarp og engasjert, klar og vennlig.

Så sent som i august sto han i Drammen tingrett som forsvarer i en alvorlig straffesak. Med den autoritet bare en unik blanding av erfaring og integritet kan gi, forsvarte Harald Stabell enda en gang mennesket bak forbrytelsen. Rotfestet som han var i den gamle forsvarertese om at det er den som er verst ute å kjøre, som fortjener det beste forsvar i møtet med samfunnets oppgjør med forbryteren.

I Harald Stabell fant mange det beste forsvar som tenkes kunne. Han var ikke bare blant de mest profilerte advokatene i sin generasjon. Han var også blant de beste.

Sterk og klar. Engasjert og grundig. Saklig og pågående.

Alt dette er dekkende begreper for Harald Stabells gjerning som forsvarer gjennom flere tiår.

Og hele tiden med en dyp juridisk faglighet som gjorde at han ikke lot seg føre inn på de villveiene forsvarerbransjen er så fristende full av. Store fakter og nytteløse overdrivelser lå ikke for Harald Stabell. Snarere var det en aura av saklighet som fulgte ham.