Home Artikler samfunnsfag Regjeringsflokene fra A til Å

Regjeringsflokene fra A til Å

Abort, barnetrygd, innvandring, landbruk, taxfree-salg og klimaavgifter er stikkord for hva som kan bli vanskelig i regjeringsforhandlingene.

– Det vanskeligste blir at vi må avveie ambisjoner på ulike områder mot hverandre, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Hun skal lede regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. De starter 2. januar og finner sted på Gran på Hadeland.

Solberg tror det blir utfordrende å få de ulike partienes ønsker til å «gå i hop innenfor en økonomisk ramme.» Ut over dette, trekker hun frem følgende temaer som krevende:

– Skatter og avgifter som virkemidler i klimapolitikk og innvandring.

Her er en gjennomgang av temaer som vil bli diskutert – fra A til Å

Abort-saken blir svært vanskelig. Endret abortlov er ett av KrFs viktigste krav i forhandlingene. Partiet vil ha fjernet paragraf 2 C, som gir rett til abort når det er stor fare for at barnet kan få «alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.» Erna Solberg har gitt forhåpninger om støtte her, men store deler av Høyre og et samstemt Venstre og Frp stritter imot. KrF vil også gjøre det vanskeligere å ta såkalt «tvillingabort». Her er motstanden noe mindre.

Bompenger og bilavgifter blir også et stridsspørsmål. Frp vil redusere bompengene, ikke minst i byområder, og vil gjerne øke avgifter og bompenger til elbilister for å få penger til sin sak. Venstre har sagt nei til å røre elbilfordelene.

Coca-Cola, annet mineralvann og godterier ble i år pålagt en kraftig økning i sukkeravgiften. Deler av økningen blir reversert for neste år, og regjeringen vil sette ned et utvalg som deretter skal vurdere hva som skal skje med avgiften. Utvalgsarbeidet kan være et påskudd til å utsette problemet med «sukker-uenigheten» mellom spesielt KrF og Frp.

Distriktspolitikk kan også bli litt utfordrende. KrF vil bruke større beløp enn spesielt Høyre og Frp på en rekke ordninger i utkantene – og KrF ønsker ikke samme form for «modernisering» av fiskeripolitikken som Høyre og Frp.

Eggdonasjon ønskes av flertallet på Stortinget – til sterke protester fra KrF.Men lovforslag er ennå ikke lagt frem. KrF vil trolig jobbe for å for eksempel få utsatt iverksettelsen av flere oppmykninger stortingsflertallet ønsker i bio- og genteknologilovgivningen.

Familiepolitikk og fattige barnefamilier er også blant KrFs viktigste saker. Økt barnetrygd står svært høyt på prioriteringslisten. Men KrFs modell (20.000 kroner i barnetrygd pr. barn pr. år, som skal betales med økt skatt på høye inntekter) har ikke falt i god jord hos Høyre og Frp. Får KrF gjennomslag for en sterk økning, kan det ende med at den f.eks. blir regnet som skattbar inntekt. Venstre har vurdert behovsprøving. Venstre kommer ellers til å stå hardt på ønsket om gratis kjernetid i skolefritidsordningen som et fattigdomstiltak.

Grunnskolen og skolepolitikken blir neppe det vanskeligste temaet, selv om KrF neppe vil mene det settes av nok penger til å finansiere lærernormen: færre elever pr. lærer. Alle de fire partienes hovedutfordring blir å skaffe nok lærere.

Helheten i regjeringsplattformen – det er «saken» Høyre er aller mest opptatt av. Det betyr i praksis at Høyre vil kjempe for det partiet mener er riktig dosering av utgifter, en politikk som bidrar til å inkludere flere innvandrere i samfunns- og arbeidsliv, å få folk med «hull i CV-en» i jobb, gode betingelser for næringslivet og private leverandører av velferdstjenester og tilstrekkelig satsing på forskning og utdanning.

Innvandrings- og asylpolitikk. Her er sentrumspartiene og Frp motpoler. Når Frp går til forhandlingene med krav om en strengere politikk på dette området, kan det bli svært krevende. Det kan bli hard tautrekking om alt fra antall kvoteflyktninger til familiegjenforening for blant annet flyktninger.

Jordbruksavtalen er ikke nevnt i den plattformen Høyre, Frp og Venstre ble enige om på Jeløya, men den inneholder mange signaler om liberalisering som KrF sliter med. Å dreie landbrukspolitikken mot sentrum – og kjempe for små og mellomstore gårdsbruk – vil være en viktig sak for KrF.

Kristne grunnverdier og KRLE-faget (kristendom, religion, livssyn og etikk) er heller ikke nevnt i Jeløya-plattformen. KrF krever tydelige formuleringer i plattformen om Norges kristne og humanistiske arv og tradisjoner – og om å beholde K-en i KRLE.

Liberalisering av arbeidsmiljøloven er det uenighet om. KrF har i allianse med rødgrønne partier vært med på å stramme inn regelverket for innleie av arbeidskraft – til store protester fra statsministeren. Her kan det bli krevende tautrekking.

Miljø og klima er et annet område der Frp er uenige med Venstre og KrF om tiltak og ambisjoner. Venstre krever økt innsats og skjerpede klimamål etter siste spesialrapport om 1,5 graders oppvarming fra FNs klimapanel. Det kan medføre uenighet om alt fra avgifter til oljebeskatning.

NORADs fremtid og organisering av bistandspolitikken kan bli et hett tema. KrF ønsker å bygge opp et Utviklingsdepartement. Det har ikke de andre partiene tatt til orde for.

«OF» – offiserskorpset og «OR» – other ranks (spesialistene) i Forsvaret skal lønnes. Stridsvogner, jagerfly og annet skal betales. Forsvaret vil binde opp mye penger de neste årene, ikke minst om Norge skal nå NATO-mål om å bruke to prosent av BNP. Høyre og Frp vil påpeke at det betyr mindre penger til annet. KrF misliker oppfølgingen av forsvarsforlik og vil ha sterkere satsing på blant annet Hæren i nord.

Pelsdyrnæringen skal avvikles fra 1. februar 2025. Den saken vant Venstre i Jeløy-forhandlingene – til store protester, ikke minst i KrFs største fylke Rogaland. Forslag om kompensasjonsordning er sendt på høring. Det kan bli tautrekking om overgangsordninger og datoer.

Q-meieriene – Tines konkurrent – ligger Høyre, Frp og Venstres hjerter nærmere enn KrFs. Høyresidens ønske om å styrke konkurransen i melkesektoren støttes bare delvis av KrF.

Rusreformen til regjeringen støttes ikke av KrF. Reformen dreier seg om å overføre ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Her er KrF og Venstre motpoler og KrF mer enig med Frp.

Skatte- og avgiftsnivået blir det strid om. Frp vil gi større lettelser enn Høyre og Venstre, og KrF vil aller helst øke det totale nivået på skatter og avgifter. Frp-krav om ytterligere nedtrapping av eiendomsskatt blir et hett tema. I tillegg er det uenighet om blant annet momsfritak på elbiler og nivået på bensin- og dieselavgifter.

SHARE