Home Artikler sosiologi Atle Fretheim: Ubegripelig rapport om «innvandringens bakside»

Atle Fretheim: Ubegripelig rapport om «innvandringens bakside»

Hvis forskning er så vanskelig å forstå at debatten uteblir, har vi et demokratisk problem.

I januar omtalte mediene en rapport utarbeidet av forskere ved Frischsenteret. Avisoverskriftene var stort sett av typen «Innvandrerne tar jobbene fra fattige nordmenn», og NRK rapporterte at «fattige norskfødte blir enda fattigere». Begge deler var feiltolkninger av det forskerne hadde skrevet i rapporten.

Når forskningsrapporter om kontroversielle temaer kommer ut i offentligheten, blir de gjerne underlagt kritisk granskning og lange debatt-tråder. Man skulle derfor forvente at denne rapporten og de ledsagende medieoppslagene ville utløse umiddelbar og intens metodekritisk debatt.

Det så vi lite til, hverken i aviser eller på sosiale medier. Først etter halvannen uke kom et kort, kritisk leserinnlegg fra en økonom, og etter to uker kom tre økonomer med en metodekritisk kronikk.

Vanskelig å forstå
Basert, blant annet, på mitt eget fortvilte forsøk på å forstå rapporten, tror jeg både misforståelsene i mediene og det labre engasjementet blant debattantene skyldes at forskningsmetodene er ubegripelige, for de aller fleste. Dermed er det ytterst få som kan, tør eller vil delta i debatten. I så fall har vi et demokratisk problem.

For å kunne ta en informert beslutning må man både ha en forståelse av hva forskningsresultatene betyr, og hvor holdbare de er. Samtidig er noen forskningsmetoder så avanserte at det er fåfengt for andre enn eksperter å forstå dem.

Det gjelder ikke minst metodene som en del samfunnsøkonomer benytter: Det innhentes enorme datasett som deles opp på kreativt vis, for så å utsettes for avanserte regresjonsanalyser i et forsøk på å avklare om samvariasjon i tallmaterialet kan være uttrykk for en årsakssammenheng. (Hvis du strevde med å forstå det du leste akkurat nå, er du sjanseløs i møte med denne type rapporter.)

Betydelig usikkerhet
Det at de færreste av oss er i stand til å vurdere og forstå forskningen, betyr ikke at resultatene er feil eller misvisende, men de kan være det, og det vil alltid hefte betydelig usikkerhet ved resultatene til denne type analyser.

I et demokratisk samfunn bør forskningsresultater bli gjenstand for debatt, spesielt når de brukes i politiske beslutningsprosesser. Derfor er det viktig at forskningen blir presentert så forståelig som mulig.

Ord er viktige
Valg av ord, tallformat (prosent eller prosentpoeng, for eksempel) og grafisk fremstilling kan ha betydning for hvordan forskning blir forstått.

En av grunnene til at det oppsto misforståelser rundt resultatene fra denne rapporten, var antagelig forskernes påstand om at de fattigste i Norge har sakket akterut («fallen behind») som følge av innvandringen. Medieoppslagene viste med tydelighet at mange – kanskje de aller fleste – forsto dette som at de fattigste har fått det verre.

Det forskerne mente å si, var noe ganske annet: Avstanden mellom de fattigere og rikere er blitt større, men de fattigste kan godt ha blitt rikere – de også.

Med forbehold om at jeg også har misforstått resultatene.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/yvAWVx/Ubegripelig-rapport-om-innvandringens-bakside–Atle-Fretheim


Nei, innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

KRONIKK: Aftenpostens artikkel gjengir ukritisk rapportens hovedpoeng om at innvandring øker avstanden mellom sosiale klasser i Norge. Men studien bak oppslaget har åpenbare svakheter. Les hele saken her