Home Internasjonale forhold Når en verdensorden tar slutt

Når en verdensorden tar slutt

Det er fare for at verden igjen faller tilbake til den kalde krigens iskalde terrorbalanse | Henrik Thune

Limet som fikk det nye verdenssamfunnet etter 1990 til å henge sammen, er i ferd med å gi etter.

Se dette for deg: Det er varmt i luften i Washington DC, over normalen, men global oppvarming er det ingen som tenker på. Det er 11. september, men fortsatt elleve år til Al-Qaida angriper USA med fly og drivstoff fra amerikanske flyselskaper. I Europa er Tyskland fortsatt delt i to, og EØS finnes ikke. Samtidig er USAs økonomi femten ganger større enn Kinas, det er ennå ett år til Sovjetunionen skal oppløses, og om noen måneder går Donald Trump konkurs for første gang.

Akkurat denne dagen i 1990, straks etter å ha krysset det solvarme fortauet utenfor Capitol Hill, står daværende president George H.W. Bush foran en fullsatt amerikansk kongress. Han smiler til både demokrater og republikanere, som er enige om det aller meste. Så retter han ryggen og sier langsomt før salen bryter ut i begeistring: «Det vi nå står overfor, er en stor idé, det er en ny verdensorden!»


Leder i Aftenposten 1. Mai 2019:

Kina advarer mot en Game of Thrones-verden. De har selv ansvar for å unngå det.

Alle må jobbe for å forhindre at vår verden ender opp med å bli som det dystre eventyruniverset i TV-serien Game of Thrones.

Det var oppfordringen Kinas president, Xi Jinping, nylig kom med under et møte med utenlandske gjester i Beijing, ifølge South China Morning Post. Serien kjennetegnes av et svært brutalt maktspill om herredømme.

Xis advarsel er på sin plass, for det er flere urovekkende tegn i tiden. USA og Kina, verdens to viktigste land økonomisk sett, er inne i en handelskrig. Mange av institusjonene som ble bygget opp for å skape fred og stabilitet etter andre verdenskrig, er under press. Like bekymringsfullt er det at stadig flere land, deriblant India, Brasil, USA, Kina, Tyrkia og Russland, styres av «sterke menn» som spiller på nasjonalistiske strenger.

En fersk rapport fra SIPRI-instituttet i Stockholm viser samtidig at den globale forsvarspengebruken er den høyeste siden 1988, det første året det finnes slike tall for. Fortsatt er det USA som bruker klart mest på forsvar, men Kina har i løpet av de siste tiårene økt pengebruken kraftig. Samlet står de to landene for halvparten av verdens forsvarsutgifter pr. 2018.

Ettersom Kinas økonomi vokser, er det ikke unaturlig at landet også bruker mer på forsvar. Men når USAs suverene globale posisjon fra de siste tiårene utfordres, kan effekten bli destabiliserende. Andre land i Asia ser også behovet for å ruste opp når Kina gjør det, viser SIPRIs tall. Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt, peker på at Kina i økende grad kan sette makt bak sine omstridte territorielle krav i Sør-Kina-havet. Flere ganger har amerikanske og kinesiske marinefartøyer vært farlig nær hverandre. I verste fall kan et uhell utløse en militær konflikt som kommer ut av kontroll.

Til tross for at det er tegn til økende stormaktsrivalisering i verden, følger de fleste land heldigvis fortsatt et sett med internasjonale kjøreregler. Småstater som Norge er helt avhengige av at det forblir sånn, men også stormakter som Kina og USA tjener på at verden forblir stabil og regelstyrt, og at handelsveier forblir åpne.

I tillegg til å komme med advarselen om Game of Thrones kunne president Xi lagt til at nettopp han selv er blant dem som har det største ansvaret for å unngå at verden går inn i en periode med krig og kaos. En god start ville vært å jobbe for å dempe den spente situasjonen i Sør-Kina-havet i stedet for å fyre oppunder den.