Home Artikler samfunnsfag 25 prosent i norsk undersøking: «Nokre menneskerasar er meir intelligente enn andre»

25 prosent i norsk undersøking: «Nokre menneskerasar er meir intelligente enn andre»

I ein fersk forskingsrapport seier 25 prosent av dei spurde at dei er heilt samde eller delvis samde i påstanden: Nokre menneskerasar er meir intelligente enn andre rasar.

Det er forskingsstiftinga Fafo som har laga undersøkinga på oppdrag frå Bufetat . 4443 personar har delteke i undersøkinga. Direktør Mari Trommald i Bufetat seier at ho er overraska over at så mange har stereotype haldningar til rase, og at rase betyr noko for intelligens.

Ho minner om at rase er eit omgrep som i dag ikkje blir nytta om menneske, men at forskarane bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for finne ut kva folk legg i det. Eit forskingsmessig grep, kallar ho det.


 

Hvordan gjøre nordmenn til rasister?
Ved å rope i skogen og kalle det
forskning.
Den nye Fafo-rapporten er sjokkerende. Sjokkerende dårlig.
Som man roper i skogen, får man svar, som kjent. Metoden er hverken egnet eller ak- septabel i forskning. Men den er nå benyttet av forskningsstiftelsen Fafo for å fastslå at «ideen om «rasehierarkier» er fremdeles utbredt i Norge».
Og mediene selvsagt kaster seg på, uten forbehold eller kildekritikk. Marie Simonsen i Dagbladet er sjokkert over at «en av fire nordmenn tror på raseteorier som forfektes av hvite nasjonalister» og «som skolen burde ha lært dem er grovt rasistisk».
Hva legges i «menneskeraser»?
Men det er noe annet som har gått galt her. Fafo-rapporten «Holdninger til diskrimine- ring, likestilling og hatprat i Norge» er bygd på en spørreundersøkelse via e-post med 4433 respondenter. I ett av spørsmålene skal man si seg enig eller uenig påstanden: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre.»
Det er en forbløffende formulering. Om ikke annet for uklarheten: Hva legges i «men- neskeraser»? Eller «smartere»? Handler det om IQ-tester? Genetiske forskjeller?
I rapporten diskuteres rasebegrepet. Her går det klart frem at begrepet «rase» er dis- kreditert og ikke gir mening. Men formuleringen som respondentene ble presentert for, impliserer nettopp at «menneskeraser» gir mening og kanskje er et anerkjent begrep.
Og med det påfallende tillegget «rett og slett» blir underteksten omtrent slik: «Skal vi nå bare fastslå at det eksisterer slike forskjeller og ikke være så innmari politisk korrek- te, dere?»
Jeg tillegger ikke Fafo noen motiver eller agenda. Men hypotetisk: Hadde noen ønsket å lokke frem en «rasistisk» holdning i en undersøkelse, kunne de knapt ha stilt et spørsmål med sterkere føring.
26 prosent sa seg helt eller delvis enig i påstanden. Dermed konkluderer Fafo: «Vi fin- ner at hver fjerde nordmann tenker at det finnes «menneskeraser», og at disse «rase- ne» kan rangeres etter intelligens.»
Ladet og kontroversielt begrep
Men respondentene er ikke spurt om de tror det finnes menneskeraser. De har ikke en- gang fått mulighet til å reservere seg mot tanken. De er forelagt et sterkt ladet og kon- troversielt begrep, og Fafos begrunnelse for å bruke det, kan ingen bli klokere av. Etter å ha frakjent begrepet verdi, skriver de:

«Men nettopp når vi snakker om rasisme og diskriminering, kan det være nødvendig å bruke rasebegrepet. Vi velger i denne rapporten å bruke rasebegrepet når vi beskriver hvordan folk tenker rundt «raser», fordi en (sic) mener at det for å forstå diskrimine- ring og rasisme i Norge i dag, er nødvendig å kartlegge hvordan folk forstår og bruker rasebegrepet.»
Dette er i beste fall en sirkelslutning. Fafo har overhodet ikke kartlagt hvordan folk bru- ker rasebegrepet. Tvert imot bruker de svaret på spørsmålet – ett enkelt, ledende, tve- tydig spørsmål – til å fremme en vidtgående og alarmerende påstand om rasetenknin- gens utbredelse i Norge.
Umulig å vite hva som måles
Fafo kan umulig vite hva de har målt. Noen har kanskje svart som de gjorde fordi de vet at jøder er overrepresenterte ved Ivy League-universiteter i USA. Andre har hørt at øst- asiater er overlegne i matte. Men skyldes forskjellene genetikk eller miljø? Og har man dermed sagt noe om at folkegrupper har ulik verdi eller bør behandles ulikt?
Men Fafo ser ut å ha «bekreftet» sitt funn ved at de som slutter seg til rasetanken, er mer skeptisk til innvandring og til tanken på at innvandrere kan bli norske. Men hvorfor mener da 32 prosent av dem som selv har innvandret til Norge, at noen menneskeraser er smartere enn andre?
Det er altså en større andel blant innvandrere enn blant den samlede befolkning som slutter seg til det Fafo kaller «ideen om rasehierarkier». Dette fremgår tydelig av tabel- len (s. 76), men er ikke kommentert i rapporten og ikke rapportert av noe medium. Selv om rasisme i innvandrergrupper er velkjent – for eksempel arabisk rasisme mot svarte afrikanere.
Burde fått bjellene til å ringe
Det er flere funn i denne undersøkelsen som burde fått bjellene til å ringe. Fafo har blant annet fått 22 prosent av Morgenbladets og Klassekampens lesere til å svare at noen «menneskeraser» er smartere enn andre. Betyr det at såpass mange i denne presumptivt opplyste, progressive og antirasistiske gruppen «fremdeles tenker rasehierarkisk»?
Og hva skal man legge i det faktum at 16 prosent mener at en person med mørk hud aldri kan bli norsk, når enda flere – 22 prosent – mener at svensker ikke kan bli norske?
Både tall og tolkninger svikter i denne delen av rapporten. Flere steder henviser Fafo til European Social Survey. Men de unnlater å nevne hva denne undersøkelsen viste i 2014, da folk i ulike europeiske land ble bedt om å si seg enig eller uenig i denne langt mer presise setningen: «Noen raser eller etniske grupper er født mindre intelligente enn andre.»
3 prosent av nordmenn svarte ja. Bare Sverige hadde en mindre andel: 2,3. Her er noen andre prosenter: Tyskland: 9,1. England: 18,8. Israel: 27,1. Tsjekkia: 41,2.
Det er tall man kan tro på. Men det er ikke tall som «slår dype sprekker i det norske

selvbildet». Og de gir ikke forskningsmessig belegg for nasjonal selvpisking. Kjetil Rolness Sosiolog og skribent
Hvordan gjøre nordmenn til rasister? Ved å rope i skogen og kalle det forskning.