Oppland Arbeiderblad
Av Sanna Sarromaa, lektor og skribent

For noen måneder siden besøkte jeg en barnefamilie som hadde en toåring. Begge foreldrene satt på gulvet og lekte med toåringen mens jeg var på besøk. Det gjorde selvsagt ingenting (bortsett fra at det var kjedelig), men fikk meg til å tenke over dagens barneoppdragelse. For 20 år siden hadde foreldrene neppe sittet på gulvet og viet all sin oppmerksomhet til barnet. De voksne hadde snakket, eller i hvert fall prøvd å snakke, om voksenting istedenfor å bekrefte og beundre alt barnet sier og gjør.

Jeg, som allerede har ganske store barn, tok opp min observasjon med andre. Folk jeg snakket med bekreftet at slik hadde det blitt. Jeg snakket med en bestemor som mente at fokuset på barnet muligens hadde gått en smule for langt. «Det er nesten ikke noen begrensning på hvor barnesentrert det skal være nå», sa hun. Men dette hadde hun selvsagt ikke sagt til sønnene sine. «Vi øver oss på ikke å si noe til barna, min mann og jeg», innrømte hun. «Det er så sensitivt.»

Jeg mener ikke nødvendigvis at alt var mye bedre før, men mye var annerledes før.

Jeg, for eksempel, født i 1979, husker ikke at min mor eller far noensinne lekte med meg. De var til stede, ja, så absolutt, men de var ikke med og lekte. De hadde andre ting å gjøre! De kunne kanskje en sjelden gang besøke leken min, men de var aldri aktivt med. Jeg kan heller ikke huske at de noensinne spilte brettspill med oss barna. Kortspill kanskje en fredag kveld etter badstua på hytta, men aldri Monopol eller Risk – eller spill som tok mye tid.

Dette mimret jeg over på lillejulaften, da jeg endte opp med å spille tre timer med Monopol med mine egne barn. De ville nemlig ikke spille uten meg. Ikke kødd med mor på lillejulaften, sa jeg, for det hadde jeg lest på Instagram samme dagen, men det var ingen nåde – jeg endte opp med å lage den finske julematen natt til julaften etter at spillet var spilt og ungene lagt.

Fertiliteten i landet går stadig nedover. Det er kanskje ikke rart at folk ikke lager flere barn når barn er blitt et så altoppslukende prosjekt. Legging tar tre timer og involverer begge foreldre, sa en bestefar jeg snakket med. Det er fire forskjellige middager, for minstemannen vil ikke spise fisk og tenåringsdatteren er blitt vegetarianer, sa en mor. Dagens foreldre overlater veldig mange valg til ungene og gir en likeverdig posisjon til barna i alle valg. I min barndom var det én middag og to valg: Take it or leave it, spis eller vær sulten. Det nyttet ikke å være vegetarianer – eller da endte man opp som en sulten vegetarianer.

I dag gir man knapt nok barna motstand. Man tror at det er bra, men det er jo det som gir psykiske problemer på sikt. Det er vi helikopterforeldre som er ansvarlige for ungdommers sviktende psykiske helse. Vi har ikke lært barna våre å tåle skuffelser.

Kanskje har dagens foreldre angst for å styre barna sine. Det er en redsel for å styre noe som oppfattes som barnets naturlige utvikling. Dette er årsaken til at tre- og fireåringer fortsatt går med bleie. Pottetrening blir en invasjon i barnets «naturlige utvikling». Men sannheten er at det ikke finnes noen naturlig utvikling. Bare for én generasjon siden handlet barneoppdragelsen nettopp om å gripe inn!

Den mye omtalte tidsklemmen i barnefamilien handler kanskje også om all denne makten barna har fått. Klart det blir kjempetravelt når man lager fire ulike middager og bruke tre timer på legging. Dette gjorde man ikke for 20, for ikke å nevne 40, år siden. Barn hadde sin plass i familien, og den plassen var underordnet de voksnes posisjon.

Det er selvsagt positivt at de voksne er mer til stede, men er det nødvendigvis mer positivt at de deltar i alt hele tiden? Eller at barna får velge så mye selv?

Jeg vet strengt tatt ikke, men det er ikke sikkert barnepsykologer vet, heller. De er jo også styrt av gjeldende syn, hegemonisk diskurs og dagens normer. Vi er produkter av det samfunnet vi til enhver tid lever i.

En tibarnsmor ble spurt om hvordan hun i det hele tatt fikk det til å gå med ti barn. Hun svarte: «Ett barn tar all din tid. Ti barn tar ikke noe mer tid». Mulig hun var inne på noe.