Aftenposten: Forskerne har sett nærmere på våre medievaner. De vil vekk fra idealet om at alle må følge godt med på nyheter for at demokratiet skal fungere.

Det er lett å kritisere vanlige folk for ikke å følge med på «viktige ting» i samfunnet. Det er en typisk ovenfra og ned-holdning, sier sosiolog Jan Fredrik Hovden.

De siste årene har mange bekymret seg for at avislesingen går ned.

«Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring mht. demokratisk deltagelse for mange av disse», konkluderte en rapport laget på oppdrag for Mediemangfoldsutvalget i 2016.

Da viste statistikken at hver tiende nordmann ikke er ikke interessert i å følge med på nyheter.

Men er det en trussel mot demokratiet?
– Ikke nødvendigvis, mener forskerne bak den nye boken Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati.

Sosiale medier som viktigste nyhetskilde

Gjennom prosjektet som ble avsluttet i desember i fjor, har forskerne sett nærmere på hvilke nyheter og medier nordmenn faktisk følger i hverdagen. De fant store skiller, både mellom generasjoner og samfunnsklasser.

– Det er viktig å prøve å forstå hvordan folk bruker nyhetene. En ting vi har sett på, er hva som kjennetegner dem som ofte omtales som nyhetsunnvikere. Men det gir egentlig mer mening å kalle dem sjeldenbrukere, sier Hallvard Moe, som har ledet prosjektet.

Undersøkelsen viser blant annet at:

  • 12 prosent av befolkningen mener nyheter er lite relevant for deres liv.
  • Halvparten av alle over 60 år oppgir at nyhetssendinger på TV eller radio som sin viktigste nyhetskilde. For befolkningen under 30 år utgjør dette bare 9 prosent.
  • 7 prosent oppgir sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde.

Samtidig viser tall fra SSBs mediebarometer at vi sjeldnere leser aviser, både på papir og nett.

Eliten bekymret for vanlige folk

I undersøkelsen er «sjeldenbrukere» definert som dem som bruker nyhetsmedier tre-fire ganger i uken eller sjeldnere. Disse utgjør omtrent 11 prosent av befolkningen.

Det er flere kvinner og folk med lavere utdanning i denne gruppen. Men det viser seg at de unge «sjeldenbrukerne» ikke er så ulike dem som følger nyhetene tett. De bruker like mye TV-serier, skjønnlitteratur og dataspill. De er like ofte med i organisasjonslivet og stemmer like ofte ved valg.

Sosiolog Jan Fredrik Hovden forklarer at hva vi er interessert i å følge med på, ofte henger sammen med utdanningsnivå og klasseskiller.

– De mest privilegerte følger interessert med på nasjonale politiske saker, de «viktige» debattene i kulturlivet og hva elitene driver med. Lavere klasser opplever mer avstand til disse sakene, men har samtidig større interesse og engasjement for saker som berører deres lokalsamfunn. Vi er alle primært opptatt av det som berører vårt eget liv, sier han.

Hovden mener saker om Stortinget, Litteraturhuset eller akademia kan kalles «lokaljournalistikk for de privilegerte av oss». Han mener mye av bekymringen for at færre følger nyhetene, kommer ovenfra og ned.

– Man er mer bekymret for at ungdom og vanlige folk ikke følger med på hva nasjonale eliter gjør, enn man for eksempel bekymrer seg for at elitene ikke følger med på lokale nyheter, sier Hovden.

«Min kone vil fortelle meg det hvis det er viktig»

Om man inkluderer sosiale medier og andre kilder til nyheter enn de tradisjonelle kanalene, viser det seg at kun 1 prosent oppgir at de ikke får med seg nyheter overhodet.

– Poenget er ikke at folk ikke trenger å følge med i det hele tatt, men at vi må prøve å forstå det på en annen måte. Vi foreslår en bredere tilnærming til hvordan folk får tilgang til offentligheten, sier prosjektleder Hallvard Moe.

Selv om mange føler på dårlig samvittighet for informasjonen de ikke får med seg, opplever de fleste en sterk tilknytning til samfunnet gjennom jobb, familie, venner og nærmiljø.

De som ikke følger med til daglig, får likevel med seg store hendelser i tillegg de helt lokale sakene. Forskerne kaller det «flokkimmunitet»: Mange nok følger med til at samfunnet fungerer godt.

– De kjenner seg trygge på at de kjenner noen som vil si fra om det de trenger å få med seg. Utsagn av typen «min kone vil fortelle meg det hvis det er viktig» gikk igjen i flere intervjuer, sier medieforsker Brita Ytre-Arne.

Forskerne slår derfor et slag for at idealet om den informerte borger, som blant annet er knyttet til den innflytelsesrike filosofen Jürgen Habermas, bør byttes ut med «den beredte borger».

– Det gjør at man blir mer avhengig av andre, men det er også litt sånn samfunnet fungerer. Vi må akseptere at folk uansett vil gjøre et utvalg av informasjon etter hva de er opptatt av. Det er ikke realistisk at de får med seg alt, sier Ytre-Arne.