Leder i Aftenposten 14.02.2020:
Radikal kjønnskvotering er forbudt i arbeidslivet, men eksisterer i beste velgående i utdanningsløpet.

I rangeringen av søkere til studieplasser kan nemlig bedre kvalifiserte kandidater miste plassen fordi de har feil kjønn.

Dette gjelder menn på studier som ingeniørfag, programmering og maritime fag, og kvinner på studier som veterinær og psykologi.

Studiestedene har nemlig anledning til å gi kandidater med et underrepresentert kjønn to ekstrapoeng. Dermed vil de snike i køen, og skyve andre kandidater ut. Effekten vil bli en bedret kjønnsbalanse, forutsatt at søkere fra et underrepresentert kjønn har akkurat litt for svake karakterer til å komme inn uten slike poeng.

Ordningen skal fremme likestilling og motvirke tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Det er den samme begrunnelsen som for positiv særbehandling generelt, som kan forsvare for eksempel kvotering til styreverv. Men det betyr ikke at ethvert tiltak med denne effekten er forsvarlig.

Et regjeringsoppnevnt utvalg har nå foreslått å fjerne kjønnspoengene, nettopp fordi tiltaket er for drastisk. «Det er nærliggende å sammenligne et avslag på studieplass på grunn av kjønn med et avslag på stilling på grunn av kjønn», skriver utvalget. I tillegg mener utvalget ordningen trolig er i strid med EUs likestillingsdirektiv.

Det er gode argumenter. Skjevhet i rekruttering til enkeltyrker er et problem, men det er i seg ikke nok til å forsvare en direkte forskjellsbehandling av den type som tilleggspoeng representerer.

Pussig nok diskuterer ikke utvalget den andre typen bonus for egenskaper man ikke selv kan påvirke, nemlig alder. Søkere kan få inntil åtte ekstrapoeng for rett og slett å la tiden gå. Det er trolig begrunnet i en idé om at utholdende ungdom som virkelig vil inn på et drømmestudium, til slutt skal få muligheten.

Problemet er imidlertid at ordningen stimulerer ungdom til å bruke flere år og store summer på å forbedre karakterer fra videregående skole. Skulle man først be­lønne utholdenhet, ville det være riktigere å gi tilleggspoeng for relevant erfaring.

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å evaluere og revurdere opptaksregelverket. Kjønn og alder er egenskaper som i seg selv ikke gjør en skikket til å komme inn på et spesielt studium. Tilleggspoeng som gis etter videregående utdanning, bør i størst grad belønne virksomhet som er relevant for studiene.