For to og et halvt år siden hadde ingen hørt om emneknaggen #metoo. Så skapte den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano global furore da hun i oktober 2017 skrev på Twitter: «Hvis du har blitt seksuelt trakassert eller overfalt skriv ’’me too’’ som svar på denne tweeten.» Resten er historie.

29 måneder etter ser vi at mektige menn har falt. Store virksomheter, kommersielle bedrifter, internasjonale organisasjoner og politiske partier har blitt nødt til å sette seksuell trakassering på sin dagsorden. Flere er blitt tvunget til å ta grundige oppgjør med seg selv og lage konkrete handlingsplaner mot uønsket seksuell oppmerksomhet. Retningslinjer for å få bukt med utdaterte holdninger og forkastelig oppførsel – fremferd man skulle tro folk hadde sluttet med for lengst i en moderne, opplyst verden.

Tvert imot, skulle det vise seg. Det eskalerende oppropet avdekket at særdeles kritikkverdige og langt på vei kriminelle handlinger levde godt i mange organisasjoner. Det gjorde også aksepten for det uakseptable. Mørketallene var ulidelig store. Brått begynte vi å snakke høyt om det vi tidligere hadde tiet om. #metoo var en revolusjon. I dag kan vi snakke om en tid før og etter.