Vis solidaritet. Styr unna dine medmennesker.

I løpet av noen skarve dager i mars er alt forandret. Folkehelsen er truet. Samfunnsøkonomien er på felgen. De sosiale kodene våre, alle de gode, gamle reglene for menneskelig samkvem, er feid til side.

Her er en liten huskeliste for skikk og bruk i koronapandemiens tid:

  • Jo mere vi er sammen, desto flere av oss blir syke.
  • Et fast og godt håndtrykk er det minst tillitsskapende av alt.
  • Ekte omsorg er å holde avstand til andre mennesker.
  • Kjærlighet er å la være å stikke innom en bestefar som liker besøk. Selv det hyggeligste, lille kaffeslabberas kan gå på helsen løs.
  • Idrett, korpsmusikk og lek er ikke noe for barn. Det er bedre for alle parter at de holder seg på rommene sine og jobber med World of Warcraft og andre spill.
  • Det er ufornuftig å reise kollektivt. Samfunnet er tjent med at du tar bilen eller blir værende i sofaen.
  • En god klem er det siste du skal gi din neste. Særlig må alt terapeutisk snakk om at vi må bli flinkere til å ta på hverandre, suspenderes med øyeblikkelig virkning.
Hurra for det asosiale

For bare noen dager siden hadde de sett ut som tull og tøys og dårlig satire, disse rådene. Nå er de riktige og viktige og må tas på det aller største alvor. Vi skal ta vare på hverandre uten å ta på hverandre, forklarte Erna Solberg på torsdagens pressekonferanse om krisen.

Helsevesenets titusener av medarbeidere blir de kommende ukers hovedpersoner og store helter. Og så skal den gode, norske dugnadsånden manes frem hos alle oss andre.

Det kommer ikke til å kreve all verdens svette av de friske. Den dyktige og solidariske dugnadsarbeider holder seg hjemme i egen stue, vasker hendene annenhver time og holder seg ellers i inaktivitet.

Den dårlige dugnadsarbeider er den som med host og hark går til Coop og Kiwi for å hamstre dopapir, knekkebrød og bogskinke, for deretter å stikke overraskende innom tante Alma med noen wienerbrød.

Ekstremt sosialt eksperiment

Det er et ekstremt sosialt eksperiment vi er i gang med. Gamle sannheter og synspunkter funker ikke lenger. Direkte villedende virker for eksempel den sure kritikken vi pleide å rette mot mobiltelefonene og de sosiale mediene.

«Tidstyver» sa vi foraktfullt. Folk hadde gjort seg til duknakkede slaver av telefonen og mistet evnen til å omgås hverandre i det offentlige rom.

I dag vet vi bedre. 20 likes på Facebook er langt å foretrekke fremfor et kameratslig og virusbringende slag på skulderen. Facebook holder vennskap og avstandsforelskelser varme. Store deler av arbeidslivet humper videre med nettets hjelp. Videokonferanser og nettforelesninger er en fest. Banker, forsikringsselskaper, mediebedrifter, høyskoler og advokatkontorer driftes smidig fra medarbeidernes private terrasseleiligheter og rekkehus.

Hjemmekontorets gjennombrudd

Vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Vi vet heller ikke om tingene pent og rolig vender tilbake til det gamle – eller om nye rutiner har satt seg permanent.

Kanskje blir disse ukene i mange bransjer et gjennombrudd for hjemmekontoret som hovedarbeidsplass. Hjemmekontoret har likhetstrekk med det trygge, gamle cellekontoret med vegger og dør til å lukke virus og plageånder ute.

Den kollegiale småpludringen, med flat og demokratisk beslutningsstruktur i de åpne kontorlandskapers kaffebarer, er ikke det som savnes nå. Det eneste vi trenger, er den sterke og myndige helsefagstemmen som bare gir direktiver om hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Stemmen må gjerne ha et hint av Vladimir Putin, som i ly av koronakrisen legger planer for å styre Russland i nesten 20 år til.

Gleden over å vinne noe

Vi er et par-tre generasjoner som aldri har opplevd noen 9. april. Til gjengjeld får vi uventet oppleve hva statsministeren torsdag karakteriserte som de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid.

Det skal bli mye verre før det blir bedre. Men før eller senere, helst før, kommer også med sikkerhet de oppmuntrende kurvene som viser at tiltakene virker, og at tallet på nye koronatilfeller flater ut.

Da slipper vi gleden atter løs, uten å begynne å håndhilse og klemme på alt og alle hele tiden. Fortsatt blir det mulig å løfte glasset til en hyggelig skål via skjerm.

Kommentar: Halvor Hegtun, Aftenposten


https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/504kXb/solidaritet-i-coronaens-tid


Kulturguide for korona-strandede
Aftenpostens kulturredaksjon har plukket ut noe av det beste du kan se, lese og høre mens du er innestengt.