Home Sosiologi Artikler sosiologi Korona-loven endrer maktforholdet mellom Storting og regjering for en periode!

Korona-loven endrer maktforholdet mellom Storting og regjering for en periode!

Kriselov ble behandlet i ekspressfart. I tre hektiske døgn satte det politiske Norge normal saksbehandling til side og snekret sammen koronaloven med vide fullmakter til regjeringen. Hva skjedde egentlig?

Prosessen har gått veldig fort og uten ordinær høring. Ideelt sett burde et slikt lovforslag vært fremmet av regjeringen på et mye tidligere tidspunkt, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Han har satt godkjentstempel på fullmaktsloven som flere jusprofessorer er kritiske til. Kritikken kommer ikke overraskende. – Det får vi sikkert en debatt om, enten på Stortinget eller i etterkant av denne krisen, sier Gabrielsen.

Normalt tar det måneder og år før en lov vedtas. Denne gang gikk det i ekspressfart fra søndag til onsdag ettermiddag med et lite antall aktører involvert.


Solberg: – Vi har fått løsninger som fungerer

Regjeringens lovforslag var det ikke flertall for, fastslo saksordfører Jonas Gahr Støre (Ap) da han presenterte innstillingen fra komiteen. Men statsministere ser ikke på Stortingets mange endringer som et nederlag:

– Nei, jeg ser dette som et godt samarbeidsprosjekt mellom regjeringen og Stortinget for å finne frem til noe som kan praktiseres. Samtidig som Stortinget føler at det fortsatt har hovedkontrollen. Det korte tidsperspektivet betyr bare at Stortinget samles oftere for å videreføre loven om det er nødvendig, sier hun.

– Det finnes mange små regler det ikke finnes unntak for. Jeg tror det blir behov for mer enn en måneds varighet for loven, sier hun.

60 lover kan endres
Stortinget har listet opp vel 60 lover som regjeringen kan endre, dersom det haster og det ikke er tid til normal stortingsbehandling. Dette gjelder alt fra aksjeloven til grunnskoleloven. Du kan lese hele teksten her.

Solberg sier at det ikke er sikkert at den listen over lover som kriseloven sier kan endres er fullstendig. Hun varslet at det kunne være at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget å be om at flere lover føres opp på kriselisten.

Om mange av de sterke reaksjonene som har vært på det forslaget regjeringen la frem, sa statsministeren: – Det var ikke forsøk på statskupp. Det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere, sier Erna Solberg etter Stortingets behandling.

Ingen generell fullmakt
På spørsmål om hva som er forskjellen på det opprinnelige forslaget og vedtaket, svarte Solberg: – Vi får ikke den generelle fullmakten som at nye behov som vi oppdager, også kan løses. Da må vi gjøre det på en annen måte. Men i praksis så tror jeg dette er i tråd med de behov vi hadde, understreker hun.

Justisminister Monica Mæland sa at hun lever godt med at Stortinget vedtok at loven bare skal vare i en måned. Regjeringen ønsket seg seks måneder. – Vi vet ikke hvor lenge dette varer. Vi skal ikke bruke loven lenger enn vi må, sier hun.