Alle snakker om identiteter. Men hva med min?

Jeg følger med i tiden, tar til meg impulser og ønsker å være språklig oppdatert. Jeg liker også å kjenne etter på steder der det gjør litt vondt, slik at jeg kan bruke smerten som en ressurs i det offentlige ordskiftet.

Jeg har derfor kommet til at jeg ikke lenger ønsker å bli oppfattet som «hvit». Betegnelsen er blitt for belastende. På vegne av den privilegerte majoritet, herrefolket utvalgt på basis av hudfarge, står jeg herved frem som offer for systemisk antirasisme.

Les hele saken