… og nostalgi er ikke hva det en gang var.

Én ting er at det gamle slagordet Norge – ditt nærmeste ferie­land fikk ny aktualitet (mer ditt eneste ferieland , egentlig). En ­annen ting er at halve folket i hjemme­kontor har snudd arbeidslivet på hodet. Det har vært flere harde trefninger i debatten. Særlig arbeidsgiverforeningen Spekter har utmerket seg med et nokså smalt og negativt spekter av følelser rundt temaet.

Det var foranledningen til at jeg en dag i forrige uke satt i mitt eget hjemmekontor og leste forskning om digitalisering, konkurransekraft, nye verktøy, nye forretningsmodeller og nye måter å jobbe på. Da snublet jeg over en fascinerende Stanford-studie fra i fjor sommer. På norsk ville den kanskje hett noe sånt som «Hvordan nettdating i USA har fortrengt andre måter å møtes på».

Ønsket om å finne kjærlighet, en flørt eller kanskje bare sex, er åpenbart en kraftfull motivasjon for å ta i bruk de mest effektive verktøyene som finnes.

Nye tider, nye verktøy

Egentlig går grafen helt tilbake til 1940. Den gangen var det vanligst å finne kjærligheten gjennom familien. Utover 1950-tallet fikk familien mindre innflytelse, og jakten på kjærligheten flyttet seg til vennekretsen, arbeidsplassen og barer. Slik forble det frem til 1990-tallet.

Da kom internettet for alvor, og blikket flyttet seg videre til skjermen.

Før 1990-tallet var over, hadde nettet utkonkurrert naboer, skoler og universiteter (og kirker, ikke uventet) som sjekkearena. Noen år senere måtte den en gang så pirrende arbeidsplassen se seg slått, og rundt 2010 passerte nettet også barer og til slutt venner.

Det er sikkert mange som lengter 30 år tilbake, til en tid da jobben og vennekretsen var de største sjekkearenaene (og en hadde mer hår). En kan for så vidt tviholde på strategien fra den gangen også. Det blir bare litt dumt når alle andre har tatt i bruk nye, effektive, digitale verktøy, og konkurransen foregår andre steder.

Det bringer oss tilbake til hjemmekontoret.