En samtykkelov indikerer at en kvinnes verdighet og lykke avhenger av at mennene tar ansvar for dem.

Samtykkelov, nakenbilder og uønsket sex: Av frykt for å påføre skyld og skam etterlater vi unge jenter uten verktøy for å ta vare på seg selv.

«Voldtekt er en av de dypeste krenkelser et menneske kan bli utsatt for», skriver Knut Olav Åmås i søndagens utgave av Aftenposten . Han gir et reflektert og klokt bidrag til den pågående diskusjonen om hvorvidt Norge bør innføre en samtykkelov. Debatten er oppe igjen fordi loven nå er innført i både Danmark og Sverige. Åmås har rett i sin beskrivelse av voldtektens svært alvorlige konsekvenser. Klare tiltak mot en så grov kriminell handling er noe av det aller viktigste et samfunn skal ha på plass.

Gråsoner og tvilstilfeller
Men seksuelle overgrep er ikke en størrelse uten gråsoner og tvilstilfeller. Når det ikke er vold, når det ikke er trusler, når det ikke er tvang eller vergeløs tilstand – kan det allikevel være overgrep? Og hvis det ikke er kriminelt – hva er det da?

På en skala som strekker seg fra livsfare til sterkt ubehag, må vi snakke om både jus og kommunikasjon. Og det siste begrepet ser ut til å være det mest krevende å gå inn i.

Det er ikke så rart. Kommunikasjon fordrer aktive bidrag fra begge parter, og frykten for å legge skyld på et fortvilt offer er berettiget. Det er bare det at denne frykten ser ut til å trumfe et skrikende behov for å gi en oppvoksende generasjon unge jenter opplæring i hvordan de selv kan beholde kontrollen over egen kropp.

Les hele saken