Samfunnsfag

Home Samfunnsfag

En polariserende klimaheltinne

Greta Thunberg er blitt midtpunkt i en kulturkrig hvor begge sider fyrer seg voldsomt opp.

Mandag toppet det seg da Thunberg snakket til verdenslederne i FN. I en emosjonell tale angrep hun verden for lidelser og død, kollapsende økosystemer og begynnende masseutryddelse.

– Hvordan våger dere! Vi kommer aldri til å tilgi dere. Vi kommer ikke til å la dere slippe unna med dette, sa en beveget Thunberg. Med ungdommelig nyansefrihet og uforsonlighet, la hun til at verden har stjålet hennes drømmer og barndom.

Les hele saken i VG

 

Hvor mye jukser egentlig Kina i verdenshandelen?

Donald Trump har gått til handelskrig mot kineserne. Hva er riktig i beskyldningene han retter mot Kina?

Professor Rolf J. Langhammer fra det tyske Kiel-instituttet for verdensøkonomi er ekspert på Kinas handelspolitikk. Nylig var han i Oslo på besøk hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Her er professorens fire hovedpoenger:

  • Amerikanerne kan med rette kritisere Kina for skjult subsidiering av egen eksportindustri og beskyttelse av sin egen produksjon av teknologi-produkter.
  • Men Kinas handelspolitikk er blitt bedre, ikke verre.
  • Kinas fantastiske eksportsuksess skyldes i hovedsak ikke handelsjuks.
  • Det er USA som nå river ned systemet for internasjonal handel.

Les hele saken på forskning.no

Sammen skaper vi Klimabrølet!

Når vi står samlet i et historisk antall med et felles krav om klimahandling i tråd med Paris-avtalen NÅ, rett før valget, har vi stor påvirkningskraft

Les hele saken

Hvorfor brenner skogen i Amazonas?

Amazonas-brannene: Vi frykter at dette bare er begynnelsen. Flere selvforsterkende mekanismer vil kunne gi mer avskoging og flere skogbranner i årene fremover.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I tusenvis av år har bønder over hele verden brukt ild for å rydde land til jordbruk og beite. Brannene som nå herjer i Amazonas er imidlertid mer enn kun en videreføring av det tradisjonelle svedjebruket. Hvorfor brenner det så mye?

Vi kan skille mellom tre typer brann. I et normalt år er de fleste brannene påsatt på eksisterende jordbruksområder eller beitemarker. Det er en effektiv og billig metode for å kvitte seg med uønsket vegetasjon og skadedyr, og i tillegg gjødsles jorden.

Den andre typen knyttes direkte til avskoging. Skog hugges, spesielt for beiteland for kveg. Bøndene lar så trær og annen vegetasjon tørke før de setter fyr på den. Økende avskoging, slik vi har sett siden 2012, medfører flere branner.

Normalt kommer de fleste brannene mellom september og desember, så det vi nå ser er trolig bare begynnelsen.

Vi må beholde den norske arbeidslivsmodellen

Den siste uken har Foodora-syklistene gått i kamp for tariffavtale og et verdig arbeidsliv. Men denne streiken handler ikke bare om Foodora-syklistene. Den handler også om hvordan vi beholder den norske arbeidslivsmodellen i en ny tid.

KAMZY GUNARATNAM, varaordfører i Oslo (Ap)
ROBERT STEEN, byråd for finans (Ap)

En ny tid hvor ny teknologi og nye arbeidsformer, dramatisk kommer til å endre arbeidshverdagen til mange av oss. Hvordan klarer vi å beholde et anstendig arbeidsliv når digitaliseringen velter over oss i en mer og mer global verden? Et anstendig arbeidsliv er ikke noe vi kan ta for gitt, det må hele tiden forsvares og utvikles. Et anstendig arbeidsliv er avgjørende for at vi skal bibeholde det samfunnet vi har bygget med høy tillit og små forskjeller.

Men la oss starte med Foodora-syklistene. De gjør en fantastisk jobb. De trosser all slags vær og sykler av gårde for å levere mat til Oslos befolkning. Det er fantastisk å få levert deilig mat på døren. Ny teknologi gir oss nye muligheter – og det er bra! Foodora bidrar ikke bare til at matlevering kan bli levert raskere og mer effektivt, men bidrar også til det grønne skiftet med sykkeltransport.

Amazonas legges i aske: – En katastrofe for Brasil og for verden

Bekymringer for skadevirkningene av de over 9000 brannene som har antent regnskogen i Amazonas, har nådd Biaritz på den franske Atlanterhavskysten. Katastrofen blir et prioritert tema den franske presidenten vil ta opp på G7-landenes møte i helgen.

– Huset vårt brenner. Bokstavelig talt. Amazonas’ regnskog, lungene som produserer 20 prosent av planetens oksygen, er i brann, skriver Macron på Twitter.

Dette har fått den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro til å reagere og han beskylder Emmanuel Macron for å opptre som leder for en kolonimakt. Bolsanaro har tidligere sagt og tvitret at brannene i regnskogen er et brasiliansk anliggende, og at det er frivillige organisasjoner som er å klandre for det som skjer.

– Den franske presidentens forslag om at Amazonas-problemene skal diskuteres på G7 uten deltagelse fra land i regionen, fremkaller en kolonistisk mentalitet som ikke hører hjemme i det 21. århundre, skriver Bolsonaro på Twitter ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Det som er et faktum er at det er regimet i Brasil som har bygget opp til det som nå er en enorm katastrofe, ikke bare for Brasil, men også for resten av verden, sier Lars Løvold i Regnskogsfondet.

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til.

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til. Foto: Thomas Nilsson

Løvold er kanskje den nordmannen som kjenner Amazonas og den brasilianske regnskogen best. Sosialantropologen fra Grorud har tilbrakt år av sitt liv blant indianerstammer i den brasilianske regnskogen.

Undervisningsressurser til Fagfornyelsen

Her finner du undervisningsressurser til bruk i videregående opplæring. Alle oppleggene reflekterer de tre tverrfaglige temaene i Fagfornyelsen, og med særlig vekt på «Demokrati og medborgerskap».

Oppleggene er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og har som formål å la lærere og elever gradvis forberede seg på å ta i bruk det nye læreplanverket allerede fra høsten 2019

Undervisningsoppleggene legger opp til tverrfaglighet, dybdelæring, digitale ferdigheter og ikke minst metodekunnskap. Oppleggene egner seg for både enkelttimer og fagdager/blokkdager, og kan tilpasses etter tid til rådighet. Det er utarbeidet lærerveiledninger og læringsstier til oppleggene slik at det skal være enkelt å komme i gang.

Demokrati og medborgerskap
Skal stimulere til å bli aktive medborgere, og gi dere kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.


Bærekraftig utvikling
Skal utvikle kompetanse som gjør dere i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst.


Folkehelse og livsmestring
Skal fremme god psykisk og fysisk helse, og gi dere muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Dette er Norge 2019

Hva jobber vi med, hvor mye avfall produserer vi, og hvor mange har fritidshus i utlandet? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».

Statistikk og informasjon om det norske samfunnet omgir oss på alle kanter. Men hva tallene forteller er ikke alltid like klart. Tallene må sammenliknes, og forskjeller, sammenhenger og tendenser må beskrives og tolkes.

Siden 2003 har Statistisk sentralbyrå gitt ut statistikk i kortform. «Dette er Norge» presenterer tall fra en rekke områder og prøver å gi et overblikk over det norske samfunnet og utviklingen de siste årene.

«Dette er Norge» er delt inn i 21 kapitler som til sammen dekker store deler av det norske samfunnet. Publikasjonen består av tekst, tabeller og figurer og skal være lett å lese og forstå.

BEFOLKNING Innvandring og aldring 2
FRUKTBARHET Slekters gang 6
FAMILIER OG HUSHOLDNINGER Singel eller samboer 10
HELSE Liv og død 14
UTDANNING Lisa går til skolen 18
ARBEID OG LØNN Hele folket i arbeid? 22
INNTEKT OG FORMUE Fattig og rik 26
FORBRUK Mer enn til salt i maten 30
BOLIG I hus og hytte 34
OMSORG OG SOSIAL TRYGGHET Fra vugge til grav 38
KULTUR Sal og scene 42
MEDIA Fra papir til skjerm 46
TRANSPORT OG REISER På fire hjul 50
KRIMINALITET Lovens arm 54
VALG Valgets kval 58
ØKONOMI Vekst og velstand 62
NÆRINGSSTRUKTUR Endringer og nyskaping 66
PRIMÆRNÆRINGENE Fra landbruk til havbruk 70
SEKUNDÆRNÆRINGENE Fra industri til olje 74
TERTIÆRNÆRINGENE Til tjeneste! 78
NATUR, ENERGI OG MILJØ I strie strømmer 82

SSB: Grønt skifte – Temaside

Hvordan skal jorden overleve det moderne menneskets livvsstil?

Et grønt skifte kan beskrives som omstillingen til et samfunn med mer vekt på fornybare ressurser, effektiv bruk (og gjenbruk) av materialer, utslippskutt og naturens bærekraft, slik at forbruk og produksjon får mindre negative miljøkonsekvenser.

Vi blir stadig mer hekta på olje.

Olje og gass dominerer eksporten. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge økte med 54 prosent fra 2014.

TAR DET MED RO: Stikk i strid med ­regjeringens egen politikk blir norsk økonomi mer avhengig av oljeeksport. Regjeringen er ikke bekymret.

Regjeringen har lovet å «gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i petroleumsvirksomheten». Ifølge Granavolden-erklæringen skal det gjøres gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.

Tallene viser imidlertid at det går i helt feil retning: Fra 2016 til 2018 har Norge blitt mer avhengig av oljeeksport.

Tar vi olja ut av handelsbalansen, blir det tydelig at vi importerer stadig mer enn vi eksporterer fra fastlandet. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge har økt med hele 54 prosent siden 2014.