Samfunnsfag

Home Samfunnsfag

Dette er Norge 2019

Hva jobber vi med, hvor mye avfall produserer vi, og hvor mange har fritidshus i utlandet? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».

Statistikk og informasjon om det norske samfunnet omgir oss på alle kanter. Men hva tallene forteller er ikke alltid like klart. Tallene må sammenliknes, og forskjeller, sammenhenger og tendenser må beskrives og tolkes.

Siden 2003 har Statistisk sentralbyrå gitt ut statistikk i kortform. «Dette er Norge» presenterer tall fra en rekke områder og prøver å gi et overblikk over det norske samfunnet og utviklingen de siste årene.

«Dette er Norge» er delt inn i 21 kapitler som til sammen dekker store deler av det norske samfunnet. Publikasjonen består av tekst, tabeller og figurer og skal være lett å lese og forstå.

BEFOLKNING Innvandring og aldring 2
FRUKTBARHET Slekters gang 6
FAMILIER OG HUSHOLDNINGER Singel eller samboer 10
HELSE Liv og død 14
UTDANNING Lisa går til skolen 18
ARBEID OG LØNN Hele folket i arbeid? 22
INNTEKT OG FORMUE Fattig og rik 26
FORBRUK Mer enn til salt i maten 30
BOLIG I hus og hytte 34
OMSORG OG SOSIAL TRYGGHET Fra vugge til grav 38
KULTUR Sal og scene 42
MEDIA Fra papir til skjerm 46
TRANSPORT OG REISER På fire hjul 50
KRIMINALITET Lovens arm 54
VALG Valgets kval 58
ØKONOMI Vekst og velstand 62
NÆRINGSSTRUKTUR Endringer og nyskaping 66
PRIMÆRNÆRINGENE Fra landbruk til havbruk 70
SEKUNDÆRNÆRINGENE Fra industri til olje 74
TERTIÆRNÆRINGENE Til tjeneste! 78
NATUR, ENERGI OG MILJØ I strie strømmer 82

SSB: Grønt skifte – Temaside

Hvordan skal jorden overleve det moderne menneskets livvsstil?

Et grønt skifte kan beskrives som omstillingen til et samfunn med mer vekt på fornybare ressurser, effektiv bruk (og gjenbruk) av materialer, utslippskutt og naturens bærekraft, slik at forbruk og produksjon får mindre negative miljøkonsekvenser.

Vi blir stadig mer hekta på olje.

Olje og gass dominerer eksporten. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge økte med 54 prosent fra 2014.

TAR DET MED RO: Stikk i strid med ­regjeringens egen politikk blir norsk økonomi mer avhengig av oljeeksport. Regjeringen er ikke bekymret.

Regjeringen har lovet å «gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i petroleumsvirksomheten». Ifølge Granavolden-erklæringen skal det gjøres gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.

Tallene viser imidlertid at det går i helt feil retning: Fra 2016 til 2018 har Norge blitt mer avhengig av oljeeksport.

Tar vi olja ut av handelsbalansen, blir det tydelig at vi importerer stadig mer enn vi eksporterer fra fastlandet. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge har økt med hele 54 prosent siden 2014.

 

Kampen om storbyene: Her kan bompengepartiene vippe makten

70 dager før valget kan Bompengelistene vippe makten Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø.

Mars 2019: De fleste har ennå ikke hørt om Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). På VGs partibarometer i Oslo er det ingen som svarer at de vil stemme på partiet. Bomlistene får 2,8 prosent i Stavanger og 2,7 prosent Tromsø. Kun i Bergen har det virkelig begynt å skje noe: Der får FNB 6,9 prosent.

Snaue fire måneder senere har bompengemotstanden skapt kaos i norsk politikk. FNB er Bergens største parti, og kan snu opp ned på vante samarbeid i flere av storbyene.

– I år er det vanskeligere enn normalt å forutsi i juni hva som skjer i september, sier Johan Giertsen i Poll of polls til VG.

– Vil bompartiene holde koken? Svaret på det spørsmålet kan i ytterste fall avgjøre hvem som blir byrådsleder i Oslo eller Bergen.

Også venstresiden gjør byks på målingene i de store byene.

– Dette er polariseringens år, både i Norge og Europa. I byene har du bomlisten på ene siden, og MDG, Rødt og SV som stiger på den andre, sier Giertsen.

Venstresiden er større enn i 2015, men helt annerledes, mener han.

– Ap er en mye mindre del av venstresiden i 2019 per nå enn i 2015. På den andre siden har Høyre og Frp fått konkurranse fra et parti ingen hadde hørt om for tre måneder siden.

Les hele saken på VG

 

Bør vi føle flyskam?

Det er mange som er i den samme situasjonen som meg: Vi flyr en god del i forbindelse med jobb. De kommende ukene går flyturen gjerne sydover med hele familien. Er dette noe vi bør skjemmes over? Bør vi føle på den såkalte flyskammen?

BÅRD LARSEN, historiker og prosjektleder i Civita

Antagelig vil den reisende svare forskjellige ting. Men problemstillingen er ikke så enkel som den kan høres ut. Det underliggende premiss for å føle på flyskam er utvilsomt moralsk. Men moralen i tale blir ikke vekslet inn i handling, for flyskam er jo noe vi skal føle på når vi gjør noe som er galt. Gjør skammen oss til bedre miljømennesker? Er en bilfører som kjører unødvendig mye bil og er opptatt av klimautfordringene, et mer aktverdig menneske enn en bilfører som kjører unødvendig mye bil og mener at klimatrusselen er en bløff? Hvis svaret er ja kan man altså kjøre mye bil, hvis du tar klimatrusselen på alvor.

Hykleri er en del av hverdagen for de fleste av oss. Noen er sosialister med leilighet på Majorstua og hytte i Valdres. Andre snakker varmt om flerkultur, men søker seg aktivt til blendahvite områder. Vi synes fattigdom er grusomt, men holder lommeboka tett til brystet. Vi lever altså ofte helt annerledes enn det vi postulerer.


Aftenposten mener:
Flyskam kan føre til irritasjon og passivitet. Klimaet trenger det motsatte.


– Flyskam handler om å bry seg!

Flyskam handler ikke om å kaste skam på folk, men om at folk har begynt å bry seg om en veldig viktig sak. Les mer her

Migrantkrisen ble et vendepunkt. Voldelige generaler kan få mer spillerom.

Det siste militærkuppet i Sudan er et eksempel på at trenden med stadig færre kupp i Afrika er i ferd med å snu, frykter eksperter.

Hva er saken?
Kuppet i Sudan nylig markerer det 15. militærkuppet i landet siden 1950-tallet. Også denne gangen er det usikkert om landet vil få en overgang til et demokratisk styre.

Siden 2000-tallet har andelen militærkupp i Afrika sunket jevnt og trutt. Kuppet i
Sudan kan imidlertid være symbolet på at utviklingen igjen er i ferd med å snu.

Frykten for jihadister og migranter, et lammet verdenssamfunn og en alternativ
maktakse trekkes frem som hovedforklaringer på endringen.

Når nøden rammer, kommer ekstreme grupper på banen.

Da fiskeren Anwar Ragaua mistet livsgrunnlaget sitt i en flodbølge, fikk han ny båt av en islamistisk gruppe. Siden har flagget deres vaiet utenfor huset hans.

Utenfor huset til Anwar Ragaua (50) i Palu i Indonesia vaier et islamistisk flagg. Fiskeren nekter å ta det ned, til tross for at politiet har vært på døren og anmodet om det, skriver AP.

Da et kraftig jordskjelv rammet Palu i september i fjor, skyllet en flodbølge innover kysten. Over 2000 mennesker omkom og tusenvis mistet hjemmet og livsgrunnlaget sitt. Ragaua klarte seg, men nødhjelpen lot vente på seg. Tre måneder senere banket to menn på døren. De lurte på om han ikke ville ha en ny fiskebåt.

Mennene tilhørte den islamistiske gruppen Islamic Defenders Front.

Forfølger muslimske minoriteter og gir nødhjelp
Den islamistiske gruppen ble etablert i Indonesia for to tiår siden. En av deres fanesaker har vært å innføre islamske lover for å kontrollere landets 230 millioner innbyggere. Dette er i strid med grunnloven fra 1945 som sier at Indonesia er en sekulær stat med religionsfrihet.

 

 

Kakaodyrker om sjokoladens mørke hemmelighet: – Jeg innrømmer at det er en form for slaveri

Sjokoladefabrikantene har lovet å stoppe barnearbeid, men fortsatt strømmer barn til Elfenbenskysten for å høste kakaobønner.

Fem gutter svinger machetene sine på en kakaofarm og rykker langsomt frem mot en mur av kratt. Ansiktene er uttrykksløse, nesten tomme, og de snakker lite.

Alle guttene kom over grensen fra det lutfattige vestafrikanske landet Burkina Faso for flere måneder eller år siden. De tok bussen hjemmefra til Elfenbenskysten, der hundretusener av små gårder er blitt ryddet midt i skogen.

Epidemi av barnearbeid
På disse farmene, som er verdens viktigste kilde til kakao, er barnearbeid svært utbredt, en ulovlighet de største sjokoladefabrikantene lovte å utrydde for nesten 20 år siden.

 

Pessimister oppfattes som mer ansvarlige. Men de tar feil.

I mange år har han forsøkt å fortelle oss at det meste i verden er mye
bedre enn før. Til og med når det gjelder klimaendringer tror Steven
Pinker fremskritt og teknologi vil redde oss.

Kinesisk spionasje. Klimakrise. Terror. Netthets. Polarisering. Hat. Ser man på nyhetsoverskriftene i aviser, på radio eller på TV er det lett å få inntrykk av at verden aldri
har vært i en verre tilstand enn akkurat nå.

Amerikanerne har valgt «tidenes verste president». Europa smuldrer opp. Storbritannia
går i stykker. Midtøsten er fortapt. Du og jeg har gitt bort privatlivet vårt til Google, og det sosiale livet til Facebook. Ifølge klimaaktivistene bør de av oss som ennå ikke har fått panikk, få det nå. For enden er nær. Eller?

Harvard-professor Steven Pinker mener vi tar feil. – Fordi noen problemer fortsatt er uløst, som problemet med forurensning og klimaendringer, er det som om mange tenker at verden ikke har gått fremover. Men de tar feil, sier Pinker til Aftenposten

Bompenga eller livet

Erna Solberg kan ikke bruke oljemilliardene for å bli kvitt bompengene og redde regjeringen.

Uansett hva Frp lander på at de vil kreve av Erna Solberg etter sitt ekstraordinære landsstyremøte onsdag, så må statsministeren si nei til alle «gode» forslag om å løse den interne krisen med oljepenger.

Siden Frp på sitt landsmøte i mai vedtok å bruke 100 milliarder oljekroner på å fjerne bommene, har det vært bråk i partiet. Det spinnville forslaget var det Carl I. Hagen som fikk presset gjennom, mot ledelsens vilje. Argumentet hans var at dette har vi råd til, fordi fondet har vokst raskt siste kvartal.

Les hele saken


Bomkampene
Mens valget nærmer seg med stormskritt, øker motstanden mot bompenger fra nord til sør. VG gir deg en løpende oppdatert bom-oversikt der du bor.