Artikler samfunnsfag

Home Samfunnsfag Artikler samfunnsfag

Hvorfor brenner skogen i Amazonas?

Amazonas-brannene: Vi frykter at dette bare er begynnelsen. Flere selvforsterkende mekanismer vil kunne gi mer avskoging og flere skogbranner i årene fremover.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I tusenvis av år har bønder over hele verden brukt ild for å rydde land til jordbruk og beite. Brannene som nå herjer i Amazonas er imidlertid mer enn kun en videreføring av det tradisjonelle svedjebruket. Hvorfor brenner det så mye?

Vi kan skille mellom tre typer brann. I et normalt år er de fleste brannene påsatt på eksisterende jordbruksområder eller beitemarker. Det er en effektiv og billig metode for å kvitte seg med uønsket vegetasjon og skadedyr, og i tillegg gjødsles jorden.

Den andre typen knyttes direkte til avskoging. Skog hugges, spesielt for beiteland for kveg. Bøndene lar så trær og annen vegetasjon tørke før de setter fyr på den. Økende avskoging, slik vi har sett siden 2012, medfører flere branner.

Normalt kommer de fleste brannene mellom september og desember, så det vi nå ser er trolig bare begynnelsen.

Vi må beholde den norske arbeidslivsmodellen

Den siste uken har Foodora-syklistene gått i kamp for tariffavtale og et verdig arbeidsliv. Men denne streiken handler ikke bare om Foodora-syklistene. Den handler også om hvordan vi beholder den norske arbeidslivsmodellen i en ny tid.

KAMZY GUNARATNAM, varaordfører i Oslo (Ap)
ROBERT STEEN, byråd for finans (Ap)

En ny tid hvor ny teknologi og nye arbeidsformer, dramatisk kommer til å endre arbeidshverdagen til mange av oss. Hvordan klarer vi å beholde et anstendig arbeidsliv når digitaliseringen velter over oss i en mer og mer global verden? Et anstendig arbeidsliv er ikke noe vi kan ta for gitt, det må hele tiden forsvares og utvikles. Et anstendig arbeidsliv er avgjørende for at vi skal bibeholde det samfunnet vi har bygget med høy tillit og små forskjeller.

Men la oss starte med Foodora-syklistene. De gjør en fantastisk jobb. De trosser all slags vær og sykler av gårde for å levere mat til Oslos befolkning. Det er fantastisk å få levert deilig mat på døren. Ny teknologi gir oss nye muligheter – og det er bra! Foodora bidrar ikke bare til at matlevering kan bli levert raskere og mer effektivt, men bidrar også til det grønne skiftet med sykkeltransport.

Amazonas legges i aske: – En katastrofe for Brasil og for verden

Bekymringer for skadevirkningene av de over 9000 brannene som har antent regnskogen i Amazonas, har nådd Biaritz på den franske Atlanterhavskysten. Katastrofen blir et prioritert tema den franske presidenten vil ta opp på G7-landenes møte i helgen.

– Huset vårt brenner. Bokstavelig talt. Amazonas’ regnskog, lungene som produserer 20 prosent av planetens oksygen, er i brann, skriver Macron på Twitter.

Dette har fått den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro til å reagere og han beskylder Emmanuel Macron for å opptre som leder for en kolonimakt. Bolsanaro har tidligere sagt og tvitret at brannene i regnskogen er et brasiliansk anliggende, og at det er frivillige organisasjoner som er å klandre for det som skjer.

– Den franske presidentens forslag om at Amazonas-problemene skal diskuteres på G7 uten deltagelse fra land i regionen, fremkaller en kolonistisk mentalitet som ikke hører hjemme i det 21. århundre, skriver Bolsonaro på Twitter ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Det som er et faktum er at det er regimet i Brasil som har bygget opp til det som nå er en enorm katastrofe, ikke bare for Brasil, men også for resten av verden, sier Lars Løvold i Regnskogsfondet.

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til.

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til. Foto: Thomas Nilsson

Løvold er kanskje den nordmannen som kjenner Amazonas og den brasilianske regnskogen best. Sosialantropologen fra Grorud har tilbrakt år av sitt liv blant indianerstammer i den brasilianske regnskogen.

Undervisningsressurser til Fagfornyelsen

Her finner du undervisningsressurser til bruk i videregående opplæring. Alle oppleggene reflekterer de tre tverrfaglige temaene i Fagfornyelsen, og med særlig vekt på «Demokrati og medborgerskap».

Oppleggene er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og har som formål å la lærere og elever gradvis forberede seg på å ta i bruk det nye læreplanverket allerede fra høsten 2019

Undervisningsoppleggene legger opp til tverrfaglighet, dybdelæring, digitale ferdigheter og ikke minst metodekunnskap. Oppleggene egner seg for både enkelttimer og fagdager/blokkdager, og kan tilpasses etter tid til rådighet. Det er utarbeidet lærerveiledninger og læringsstier til oppleggene slik at det skal være enkelt å komme i gang.

Demokrati og medborgerskap
Skal stimulere til å bli aktive medborgere, og gi dere kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.


Bærekraftig utvikling
Skal utvikle kompetanse som gjør dere i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst.


Folkehelse og livsmestring
Skal fremme god psykisk og fysisk helse, og gi dere muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Dette er Norge 2019

Hva jobber vi med, hvor mye avfall produserer vi, og hvor mange har fritidshus i utlandet? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».

Statistikk og informasjon om det norske samfunnet omgir oss på alle kanter. Men hva tallene forteller er ikke alltid like klart. Tallene må sammenliknes, og forskjeller, sammenhenger og tendenser må beskrives og tolkes.

Siden 2003 har Statistisk sentralbyrå gitt ut statistikk i kortform. «Dette er Norge» presenterer tall fra en rekke områder og prøver å gi et overblikk over det norske samfunnet og utviklingen de siste årene.

«Dette er Norge» er delt inn i 21 kapitler som til sammen dekker store deler av det norske samfunnet. Publikasjonen består av tekst, tabeller og figurer og skal være lett å lese og forstå.

BEFOLKNING Innvandring og aldring 2
FRUKTBARHET Slekters gang 6
FAMILIER OG HUSHOLDNINGER Singel eller samboer 10
HELSE Liv og død 14
UTDANNING Lisa går til skolen 18
ARBEID OG LØNN Hele folket i arbeid? 22
INNTEKT OG FORMUE Fattig og rik 26
FORBRUK Mer enn til salt i maten 30
BOLIG I hus og hytte 34
OMSORG OG SOSIAL TRYGGHET Fra vugge til grav 38
KULTUR Sal og scene 42
MEDIA Fra papir til skjerm 46
TRANSPORT OG REISER På fire hjul 50
KRIMINALITET Lovens arm 54
VALG Valgets kval 58
ØKONOMI Vekst og velstand 62
NÆRINGSSTRUKTUR Endringer og nyskaping 66
PRIMÆRNÆRINGENE Fra landbruk til havbruk 70
SEKUNDÆRNÆRINGENE Fra industri til olje 74
TERTIÆRNÆRINGENE Til tjeneste! 78
NATUR, ENERGI OG MILJØ I strie strømmer 82

SSB: Grønt skifte – Temaside

Hvordan skal jorden overleve det moderne menneskets livvsstil?

Et grønt skifte kan beskrives som omstillingen til et samfunn med mer vekt på fornybare ressurser, effektiv bruk (og gjenbruk) av materialer, utslippskutt og naturens bærekraft, slik at forbruk og produksjon får mindre negative miljøkonsekvenser.

Vi blir stadig mer hekta på olje.

Olje og gass dominerer eksporten. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge økte med 54 prosent fra 2014.

TAR DET MED RO: Stikk i strid med ­regjeringens egen politikk blir norsk økonomi mer avhengig av oljeeksport. Regjeringen er ikke bekymret.

Regjeringen har lovet å «gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i petroleumsvirksomheten». Ifølge Granavolden-erklæringen skal det gjøres gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.

Tallene viser imidlertid at det går i helt feil retning: Fra 2016 til 2018 har Norge blitt mer avhengig av oljeeksport.

Tar vi olja ut av handelsbalansen, blir det tydelig at vi importerer stadig mer enn vi eksporterer fra fastlandet. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge har økt med hele 54 prosent siden 2014.

 

Kampen om storbyene: Her kan bompengepartiene vippe makten

70 dager før valget kan Bompengelistene vippe makten Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø.

Mars 2019: De fleste har ennå ikke hørt om Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). På VGs partibarometer i Oslo er det ingen som svarer at de vil stemme på partiet. Bomlistene får 2,8 prosent i Stavanger og 2,7 prosent Tromsø. Kun i Bergen har det virkelig begynt å skje noe: Der får FNB 6,9 prosent.

Snaue fire måneder senere har bompengemotstanden skapt kaos i norsk politikk. FNB er Bergens største parti, og kan snu opp ned på vante samarbeid i flere av storbyene.

– I år er det vanskeligere enn normalt å forutsi i juni hva som skjer i september, sier Johan Giertsen i Poll of polls til VG.

– Vil bompartiene holde koken? Svaret på det spørsmålet kan i ytterste fall avgjøre hvem som blir byrådsleder i Oslo eller Bergen.

Også venstresiden gjør byks på målingene i de store byene.

– Dette er polariseringens år, både i Norge og Europa. I byene har du bomlisten på ene siden, og MDG, Rødt og SV som stiger på den andre, sier Giertsen.

Venstresiden er større enn i 2015, men helt annerledes, mener han.

– Ap er en mye mindre del av venstresiden i 2019 per nå enn i 2015. På den andre siden har Høyre og Frp fått konkurranse fra et parti ingen hadde hørt om for tre måneder siden.

Les hele saken på VG

 

Bør vi føle flyskam?

Det er mange som er i den samme situasjonen som meg: Vi flyr en god del i forbindelse med jobb. De kommende ukene går flyturen gjerne sydover med hele familien. Er dette noe vi bør skjemmes over? Bør vi føle på den såkalte flyskammen?

BÅRD LARSEN, historiker og prosjektleder i Civita

Antagelig vil den reisende svare forskjellige ting. Men problemstillingen er ikke så enkel som den kan høres ut. Det underliggende premiss for å føle på flyskam er utvilsomt moralsk. Men moralen i tale blir ikke vekslet inn i handling, for flyskam er jo noe vi skal føle på når vi gjør noe som er galt. Gjør skammen oss til bedre miljømennesker? Er en bilfører som kjører unødvendig mye bil og er opptatt av klimautfordringene, et mer aktverdig menneske enn en bilfører som kjører unødvendig mye bil og mener at klimatrusselen er en bløff? Hvis svaret er ja kan man altså kjøre mye bil, hvis du tar klimatrusselen på alvor.

Hykleri er en del av hverdagen for de fleste av oss. Noen er sosialister med leilighet på Majorstua og hytte i Valdres. Andre snakker varmt om flerkultur, men søker seg aktivt til blendahvite områder. Vi synes fattigdom er grusomt, men holder lommeboka tett til brystet. Vi lever altså ofte helt annerledes enn det vi postulerer.


Aftenposten mener:
Flyskam kan føre til irritasjon og passivitet. Klimaet trenger det motsatte.


– Flyskam handler om å bry seg!

Flyskam handler ikke om å kaste skam på folk, men om at folk har begynt å bry seg om en veldig viktig sak. Les mer her

Migrantkrisen ble et vendepunkt. Voldelige generaler kan få mer spillerom.

Det siste militærkuppet i Sudan er et eksempel på at trenden med stadig færre kupp i Afrika er i ferd med å snu, frykter eksperter.

Hva er saken?
Kuppet i Sudan nylig markerer det 15. militærkuppet i landet siden 1950-tallet. Også denne gangen er det usikkert om landet vil få en overgang til et demokratisk styre.

Siden 2000-tallet har andelen militærkupp i Afrika sunket jevnt og trutt. Kuppet i
Sudan kan imidlertid være symbolet på at utviklingen igjen er i ferd med å snu.

Frykten for jihadister og migranter, et lammet verdenssamfunn og en alternativ
maktakse trekkes frem som hovedforklaringer på endringen.