Internasjonale forhold

Home Samfunnsfag Internasjonale forhold

Når nøden rammer, kommer ekstreme grupper på banen.

Da fiskeren Anwar Ragaua mistet livsgrunnlaget sitt i en flodbølge, fikk han ny båt av en islamistisk gruppe. Siden har flagget deres vaiet utenfor huset hans.

Utenfor huset til Anwar Ragaua (50) i Palu i Indonesia vaier et islamistisk flagg. Fiskeren nekter å ta det ned, til tross for at politiet har vært på døren og anmodet om det, skriver AP.

Da et kraftig jordskjelv rammet Palu i september i fjor, skyllet en flodbølge innover kysten. Over 2000 mennesker omkom og tusenvis mistet hjemmet og livsgrunnlaget sitt. Ragaua klarte seg, men nødhjelpen lot vente på seg. Tre måneder senere banket to menn på døren. De lurte på om han ikke ville ha en ny fiskebåt.

Mennene tilhørte den islamistiske gruppen Islamic Defenders Front.

Forfølger muslimske minoriteter og gir nødhjelp
Den islamistiske gruppen ble etablert i Indonesia for to tiår siden. En av deres fanesaker har vært å innføre islamske lover for å kontrollere landets 230 millioner innbyggere. Dette er i strid med grunnloven fra 1945 som sier at Indonesia er en sekulær stat med religionsfrihet.

 

 

Klarer verden å stå imot Kina?

I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden.

Neste uke er det 30 år siden kinesiske soldater åpnet ild mot sine demonstrerende medborgere. Den jevne kineser vet lite om det som skjedde den gangen. Myndighetene har lagt lokk på all informasjon, og blokkerer aktuelle søkeord på internett.

Folkerepublikken Kina er bare 70 år gammelt. Men innbyggerne har opplevd brå skifter gjennom den korte historien. Ulike generasjoner kinesere har vokst opp i forskjellige versjoner av det kommunistiske Kina.

Nå er maktbalansen i Europa endret

De Grønne, De Liberale og ytre høyre er harde motstandere i de fleste saker. I fra hver sin kant endret de i natt EU.

Velgerne som gikk til urnene ga EU tillit. De ga også unionen en demokratisk vitamininnsprøytning. Viktigst er likevel at de ga Europa en ny maktbalanse.

Sentrum-høyre og sentrum-venstre – altså de tradisjonelle høyrepartiene og arbeiderpartiene kan ikke lenger alene fordele makt og posisjoner seg i mellom.

Dette er beskjeden innbyggere ga til Brussel sent i går kveld og i natt:

1. Innbyggernes tillit er ikke uten forbehold.

2. EUs innbyggere forventer mer innen jobb, økonomisk vekst, trygghet og miljø.

3. Ytre høyre har etablert seg om et alternativ for de som ønsker et annet EU eller ikke noe EU i det hele tatt.


EU er mer populært enn på lenge, men hvorfor er også motstanden mot unionen så sterk?

Tvinger fylkene til å vurdere klimakrise

Takket være en underskriftskampanje må flesteparten av landets fylkesting nå ta stilling til om de skal erklære fylkeskommunal klimakrise.

Det britiske parlamentet erklærte nylig nasjonal klimakrise. Irland har gjort det samme, og lignende erklæringer har også kommet i Sveits og Canada.

Nyheten har beveget miljøbevegelsen her hjemme til å kreve det samme av Stortinget og lokale styresmakter.

Denne uken lanserte den frivillige miljøorganisasjonen World Saving Hustle en kampanje for at alle fylker i Norge skal erklære klimakrise.

– Vi trengte 500 underskrifter per fylke for at fylkestinget må ta stilling til det, og var veldig sikre på at dette er noe folket har ventet på, sier leder, Martin Skadal.

FNs naturpanel: Menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter

Bevisene er krystallklare: naturen er i trøbbel. Derfor er vi i trøbbel, sa Naturpanelets Sandra Díaz da organisasjonens første Global Assessment Report ble presentert i Paris mandag 6. mai.

FNs naturpanel, etter modell av FNs klimapanel, ble opprettet avFNs miljøprogram i 2012. Dette er den første hovedrapporten fra Naturpanelet, og den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold.

– Over 2000 arter er utrydningstruet i Norge, og også her er hovedgrunnen endret arealbruk. Det er ikke nok å bevilge penger til å redde regnskogen i andre land – regjeringen må jobbe mye mer med å sikre artsmangfoldet også her hjemme om vi skal nå FNs bærekraftsmål, sier Anne Cathrine da Silva, FN-sambandets generalsekretær.

Rapporten fra FNs naturpanel er en gjennomgang av endringer over de siste femti år, basert på 15 000 akademiske kilder og rapporter fra ursamfunn over hele verden, og rangerer truslene mot artsmangfoldet.

Flyktninger

Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og hva gjør FN for å hjelpe dem?

Ved inngangen til 2018 var 68,5 millioner mennesker på flukt. Av disse flyktet 28,5 millioner over en landegrense. 40 millioner er på flukt i sitt eget land.

Mennesker som har flyktet på grunn av naturkatastrofer er ikke medregnet i tallene som er nevnt. Disse kommer altså i tillegg. Det er beregnet at 18,8 millioner ble fordrevet av naturkatastrofer i 2017. Les mer og se video på FN.NO


Det globale flyktningbildet

Nok en gang er omfanget av fordrivelser og de humanitære krisene som følger på et historisk høyt nivå. LES MER


Begreper Flyktningregnskapet

Hva er forskjellen på en asylsøker og en kvoteflyktning? Det kan være vanskelig å holde styr på begrepene. Her er vår ordbok. LES MER


«Løgner», kaos og vold. Dette har skjedd i Venezuela

Opposisjonsleder Juan Guaidó og president Nicolás Maduro kjemper om makta i Venezuela. Etter et kaosdøgn er bare én ting klart: Kaoset kommer til å fortsette.

«Kuppforsøket mislyktes», erklærte Venezuelas president Nicolás Maduro på statlig TV i natt norsk tid. Erklæringen kom etter gatekamper i hovedstaden Caracas, og andre steder, mellom dem som støtter opposisjonens leder Juan Guaidó og de som støtter president Maduro.

Maduro har makta i oljerike Venezuela. Guaidó vil ha makta, og nasjonalforsamlingen, USA og over 50 andre land mener opposisjonslederen er den rettmessige makthaveren i landet som også sliter med dyp fattigdom og hyperinflasjon.

Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål

Definisjon: bærekraftig utvikling

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på at det finnes grenser for hva naturen kan levere i dag uten at det går utover hva den kan levere i framtiden. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987) Les mer her


FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Se alle mål og delmål her.


En ressursbank av læringsaktiviteter for undervisning om bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål.

Hvorfor er klær så billige? – En film om bærekraftig forbruk
En kort og enkel innføring i klesindustrien og dens påvirkning på økonomi, sosiale forhold, klima og miljø. Filmen er produsert av Animaskin, og er en del av FN-sambandets tverrfaglige undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene. >>>>

Når en verdensorden tar slutt

Det er fare for at verden igjen faller tilbake til den kalde krigens iskalde terrorbalanse | Henrik Thune

Limet som fikk det nye verdenssamfunnet etter 1990 til å henge sammen, er i ferd med å gi etter.

Se dette for deg: Det er varmt i luften i Washington DC, over normalen, men global oppvarming er det ingen som tenker på. Det er 11. september, men fortsatt elleve år til Al-Qaida angriper USA med fly og drivstoff fra amerikanske flyselskaper. I Europa er Tyskland fortsatt delt i to, og EØS finnes ikke. Samtidig er USAs økonomi femten ganger større enn Kinas, det er ennå ett år til Sovjetunionen skal oppløses, og om noen måneder går Donald Trump konkurs for første gang.

Akkurat denne dagen i 1990, straks etter å ha krysset det solvarme fortauet utenfor Capitol Hill, står daværende president George H.W. Bush foran en fullsatt amerikansk kongress. Han smiler til både demokrater og republikanere, som er enige om det aller meste. Så retter han ryggen og sier langsomt før salen bryter ut i begeistring: «Det vi nå står overfor, er en stor idé, det er en ny verdensorden!»


Leder i Aftenposten 1. Mai 2019:

Kina advarer mot en Game of Thrones-verden. De har selv ansvar for å unngå det.

Alle må jobbe for å forhindre at vår verden ender opp med å bli som det dystre eventyruniverset i TV-serien Game of Thrones.

Det var oppfordringen Kinas president, Xi Jinping, nylig kom med under et møte med utenlandske gjester i Beijing, ifølge South China Morning Post. Serien kjennetegnes av et svært brutalt maktspill om herredømme.

Xis advarsel er på sin plass, for det er flere urovekkende tegn i tiden. USA og Kina, verdens to viktigste land økonomisk sett, er inne i en handelskrig. Mange av institusjonene som ble bygget opp for å skape fred og stabilitet etter andre verdenskrig, er under press. Like bekymringsfullt er det at stadig flere land, deriblant India, Brasil, USA, Kina, Tyrkia og Russland, styres av «sterke menn» som spiller på nasjonalistiske strenger.

En fersk rapport fra SIPRI-instituttet i Stockholm viser samtidig at den globale forsvarspengebruken er den høyeste siden 1988, det første året det finnes slike tall for. Fortsatt er det USA som bruker klart mest på forsvar, men Kina har i løpet av de siste tiårene økt pengebruken kraftig. Samlet står de to landene for halvparten av verdens forsvarsutgifter pr. 2018.

Ettersom Kinas økonomi vokser, er det ikke unaturlig at landet også bruker mer på forsvar. Men når USAs suverene globale posisjon fra de siste tiårene utfordres, kan effekten bli destabiliserende. Andre land i Asia ser også behovet for å ruste opp når Kina gjør det, viser SIPRIs tall. Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt, peker på at Kina i økende grad kan sette makt bak sine omstridte territorielle krav i Sør-Kina-havet. Flere ganger har amerikanske og kinesiske marinefartøyer vært farlig nær hverandre. I verste fall kan et uhell utløse en militær konflikt som kommer ut av kontroll.

Til tross for at det er tegn til økende stormaktsrivalisering i verden, følger de fleste land heldigvis fortsatt et sett med internasjonale kjøreregler. Småstater som Norge er helt avhengige av at det forblir sånn, men også stormakter som Kina og USA tjener på at verden forblir stabil og regelstyrt, og at handelsveier forblir åpne.

I tillegg til å komme med advarselen om Game of Thrones kunne president Xi lagt til at nettopp han selv er blant dem som har det største ansvaret for å unngå at verden går inn i en periode med krig og kaos. En god start ville vært å jobbe for å dempe den spente situasjonen i Sør-Kina-havet i stedet for å fyre oppunder den.

34,6 milliarder kroner i bistand i 2018

Norge ga 34,6 milliarder kroner i bistand i 2018. Dette er en økning på en halv milliard fra 2017. En stadig større andel går gjennom multilaterale organisasjoner.

I 2018 gikk 56 prosent av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. Dette inkluderer både kjernestøtte og øremerkede midler, og det er andelen til sistnevnte som øker. Eksempler på dette er støtte til tematiske fond som jobber i mange utviklingsland.
– Det er en trend at en stadig større andel av bistanden går til internasjonale spleiselag, sier direktør Jon Lomøy i Norad.
Til sammen ga Norge i 2018 ti milliarder kroner i bistand via FN-organisasjoner, og tre milliarder kroner gjennom Verdensbankgruppen.