Internasjonale forhold

Home Samfunnsfag Internasjonale forhold

Vi blir stadig mer hekta på olje.

Olje og gass dominerer eksporten. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge økte med 54 prosent fra 2014.

TAR DET MED RO: Stikk i strid med ­regjeringens egen politikk blir norsk økonomi mer avhengig av oljeeksport. Regjeringen er ikke bekymret.

Regjeringen har lovet å «gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i petroleumsvirksomheten». Ifølge Granavolden-erklæringen skal det gjøres gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.

Tallene viser imidlertid at det går i helt feil retning: Fra 2016 til 2018 har Norge blitt mer avhengig av oljeeksport.

Tar vi olja ut av handelsbalansen, blir det tydelig at vi importerer stadig mer enn vi eksporterer fra fastlandet. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge har økt med hele 54 prosent siden 2014.

 

Migrantkrisen ble et vendepunkt. Voldelige generaler kan få mer spillerom.

Det siste militærkuppet i Sudan er et eksempel på at trenden med stadig færre kupp i Afrika er i ferd med å snu, frykter eksperter.

Hva er saken?
Kuppet i Sudan nylig markerer det 15. militærkuppet i landet siden 1950-tallet. Også denne gangen er det usikkert om landet vil få en overgang til et demokratisk styre.

Siden 2000-tallet har andelen militærkupp i Afrika sunket jevnt og trutt. Kuppet i
Sudan kan imidlertid være symbolet på at utviklingen igjen er i ferd med å snu.

Frykten for jihadister og migranter, et lammet verdenssamfunn og en alternativ
maktakse trekkes frem som hovedforklaringer på endringen.

Når nøden rammer, kommer ekstreme grupper på banen.

Da fiskeren Anwar Ragaua mistet livsgrunnlaget sitt i en flodbølge, fikk han ny båt av en islamistisk gruppe. Siden har flagget deres vaiet utenfor huset hans.

Utenfor huset til Anwar Ragaua (50) i Palu i Indonesia vaier et islamistisk flagg. Fiskeren nekter å ta det ned, til tross for at politiet har vært på døren og anmodet om det, skriver AP.

Da et kraftig jordskjelv rammet Palu i september i fjor, skyllet en flodbølge innover kysten. Over 2000 mennesker omkom og tusenvis mistet hjemmet og livsgrunnlaget sitt. Ragaua klarte seg, men nødhjelpen lot vente på seg. Tre måneder senere banket to menn på døren. De lurte på om han ikke ville ha en ny fiskebåt.

Mennene tilhørte den islamistiske gruppen Islamic Defenders Front.

Forfølger muslimske minoriteter og gir nødhjelp
Den islamistiske gruppen ble etablert i Indonesia for to tiår siden. En av deres fanesaker har vært å innføre islamske lover for å kontrollere landets 230 millioner innbyggere. Dette er i strid med grunnloven fra 1945 som sier at Indonesia er en sekulær stat med religionsfrihet.

 

 

Klarer verden å stå imot Kina?

I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden.

Neste uke er det 30 år siden kinesiske soldater åpnet ild mot sine demonstrerende medborgere. Den jevne kineser vet lite om det som skjedde den gangen. Myndighetene har lagt lokk på all informasjon, og blokkerer aktuelle søkeord på internett.

Folkerepublikken Kina er bare 70 år gammelt. Men innbyggerne har opplevd brå skifter gjennom den korte historien. Ulike generasjoner kinesere har vokst opp i forskjellige versjoner av det kommunistiske Kina.

Nå er maktbalansen i Europa endret

De Grønne, De Liberale og ytre høyre er harde motstandere i de fleste saker. I fra hver sin kant endret de i natt EU.

Velgerne som gikk til urnene ga EU tillit. De ga også unionen en demokratisk vitamininnsprøytning. Viktigst er likevel at de ga Europa en ny maktbalanse.

Sentrum-høyre og sentrum-venstre – altså de tradisjonelle høyrepartiene og arbeiderpartiene kan ikke lenger alene fordele makt og posisjoner seg i mellom.

Dette er beskjeden innbyggere ga til Brussel sent i går kveld og i natt:

1. Innbyggernes tillit er ikke uten forbehold.

2. EUs innbyggere forventer mer innen jobb, økonomisk vekst, trygghet og miljø.

3. Ytre høyre har etablert seg om et alternativ for de som ønsker et annet EU eller ikke noe EU i det hele tatt.


EU er mer populært enn på lenge, men hvorfor er også motstanden mot unionen så sterk?

Tvinger fylkene til å vurdere klimakrise

Takket være en underskriftskampanje må flesteparten av landets fylkesting nå ta stilling til om de skal erklære fylkeskommunal klimakrise.

Det britiske parlamentet erklærte nylig nasjonal klimakrise. Irland har gjort det samme, og lignende erklæringer har også kommet i Sveits og Canada.

Nyheten har beveget miljøbevegelsen her hjemme til å kreve det samme av Stortinget og lokale styresmakter.

Denne uken lanserte den frivillige miljøorganisasjonen World Saving Hustle en kampanje for at alle fylker i Norge skal erklære klimakrise.

– Vi trengte 500 underskrifter per fylke for at fylkestinget må ta stilling til det, og var veldig sikre på at dette er noe folket har ventet på, sier leder, Martin Skadal.

FNs naturpanel: Menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter

Bevisene er krystallklare: naturen er i trøbbel. Derfor er vi i trøbbel, sa Naturpanelets Sandra Díaz da organisasjonens første Global Assessment Report ble presentert i Paris mandag 6. mai.

FNs naturpanel, etter modell av FNs klimapanel, ble opprettet avFNs miljøprogram i 2012. Dette er den første hovedrapporten fra Naturpanelet, og den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold.

– Over 2000 arter er utrydningstruet i Norge, og også her er hovedgrunnen endret arealbruk. Det er ikke nok å bevilge penger til å redde regnskogen i andre land – regjeringen må jobbe mye mer med å sikre artsmangfoldet også her hjemme om vi skal nå FNs bærekraftsmål, sier Anne Cathrine da Silva, FN-sambandets generalsekretær.

Rapporten fra FNs naturpanel er en gjennomgang av endringer over de siste femti år, basert på 15 000 akademiske kilder og rapporter fra ursamfunn over hele verden, og rangerer truslene mot artsmangfoldet.

Flyktninger

Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og hva gjør FN for å hjelpe dem?

Ved inngangen til 2018 var 68,5 millioner mennesker på flukt. Av disse flyktet 28,5 millioner over en landegrense. 40 millioner er på flukt i sitt eget land.

Mennesker som har flyktet på grunn av naturkatastrofer er ikke medregnet i tallene som er nevnt. Disse kommer altså i tillegg. Det er beregnet at 18,8 millioner ble fordrevet av naturkatastrofer i 2017. Les mer og se video på FN.NO


Det globale flyktningbildet

Nok en gang er omfanget av fordrivelser og de humanitære krisene som følger på et historisk høyt nivå. LES MER


Begreper Flyktningregnskapet

Hva er forskjellen på en asylsøker og en kvoteflyktning? Det kan være vanskelig å holde styr på begrepene. Her er vår ordbok. LES MER


«Løgner», kaos og vold. Dette har skjedd i Venezuela

Opposisjonsleder Juan Guaidó og president Nicolás Maduro kjemper om makta i Venezuela. Etter et kaosdøgn er bare én ting klart: Kaoset kommer til å fortsette.

«Kuppforsøket mislyktes», erklærte Venezuelas president Nicolás Maduro på statlig TV i natt norsk tid. Erklæringen kom etter gatekamper i hovedstaden Caracas, og andre steder, mellom dem som støtter opposisjonens leder Juan Guaidó og de som støtter president Maduro.

Maduro har makta i oljerike Venezuela. Guaidó vil ha makta, og nasjonalforsamlingen, USA og over 50 andre land mener opposisjonslederen er den rettmessige makthaveren i landet som også sliter med dyp fattigdom og hyperinflasjon.

Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål

Definisjon: bærekraftig utvikling

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på at det finnes grenser for hva naturen kan levere i dag uten at det går utover hva den kan levere i framtiden. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987) Les mer her


FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Se alle mål og delmål her.


En ressursbank av læringsaktiviteter for undervisning om bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål.

Hvorfor er klær så billige? – En film om bærekraftig forbruk
En kort og enkel innføring i klesindustrien og dens påvirkning på økonomi, sosiale forhold, klima og miljø. Filmen er produsert av Animaskin, og er en del av FN-sambandets tverrfaglige undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene. >>>>