Sosiologi

Home Sosiologi

Dette er Norge 2019

Hva jobber vi med, hvor mye avfall produserer vi, og hvor mange har fritidshus i utlandet? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».

Statistikk og informasjon om det norske samfunnet omgir oss på alle kanter. Men hva tallene forteller er ikke alltid like klart. Tallene må sammenliknes, og forskjeller, sammenhenger og tendenser må beskrives og tolkes.

Siden 2003 har Statistisk sentralbyrå gitt ut statistikk i kortform. «Dette er Norge» presenterer tall fra en rekke områder og prøver å gi et overblikk over det norske samfunnet og utviklingen de siste årene.

«Dette er Norge» er delt inn i 21 kapitler som til sammen dekker store deler av det norske samfunnet. Publikasjonen består av tekst, tabeller og figurer og skal være lett å lese og forstå.

BEFOLKNING Innvandring og aldring 2
FRUKTBARHET Slekters gang 6
FAMILIER OG HUSHOLDNINGER Singel eller samboer 10
HELSE Liv og død 14
UTDANNING Lisa går til skolen 18
ARBEID OG LØNN Hele folket i arbeid? 22
INNTEKT OG FORMUE Fattig og rik 26
FORBRUK Mer enn til salt i maten 30
BOLIG I hus og hytte 34
OMSORG OG SOSIAL TRYGGHET Fra vugge til grav 38
KULTUR Sal og scene 42
MEDIA Fra papir til skjerm 46
TRANSPORT OG REISER På fire hjul 50
KRIMINALITET Lovens arm 54
VALG Valgets kval 58
ØKONOMI Vekst og velstand 62
NÆRINGSSTRUKTUR Endringer og nyskaping 66
PRIMÆRNÆRINGENE Fra landbruk til havbruk 70
SEKUNDÆRNÆRINGENE Fra industri til olje 74
TERTIÆRNÆRINGENE Til tjeneste! 78
NATUR, ENERGI OG MILJØ I strie strømmer 82

En hel verden i miniatyr

Hvis vi blir smartere av smarttelefonen, må det vel bety at vi blir dummere av å glemme den igjen hjemme, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Essay om smarttelefonen fra Morgenbladet, sommeren 2019. Ingen kan være bare helt for eller helt imot denne lille elektroniske dingsen som på kort tid har medført enorme forandringer i måten vi lever på. Men det går an å reflektere rundt tap av konsentrasjon, effektivisering av alle slags aktiviteter, standardisering og variasjon — og det er akkurat det jeg har gjort her . Temaene tas også opp i Hyllands Verden.

Hva gjør fremtidens usikre arbeidsliv med oss?

Under #metoo sto jeg frem med et selvopplevd overgrep. Men at jeg var arbeidsledig, klarte jeg ikke å snakke om med noen av mine nærmeste venner.

Høsten 2017 var jeg i mediene hele tiden. Ikke slik jeg pleide å være, bak mikrofonen, men den spørsmålene var rettet mot.

Jeg sto stødig når de spurte om overgrepet jeg hadde stått frem med, men jeg skammet meg over å ikke være en av journalistene lenger.

Kontrakten min i NRK hadde gått ut midt i #metoo-kjøret. «Det ordner seg jo», sa jeg til meg selv. Det pleier det jo å gjøre.

Men dagene gikk, ukene gikk, og arbeidsledige meg gikk inn i generasjon prestasjon overlevelsesmodus.

Jeg hadde på vekkerklokka som vanlig, lagde digge frokoster, startet helårsbadeklubb, postet bilder av det på Instagram. Drakk øl jeg ikke hadde råd til. Og holdt pusten mens jeg ventet i stillhet på svar fra jobbsøknadene.

Jeg søkte ikke om dagpenger fra Nav før etter tre måneder. Hvorfor skammet jeg meg så fælt?


Sosiologi og sosialantropologi: Fagoppgaver til teksten.

Kan gratis skolemat utjevne sosiale helseforskjeller?

Det er særlig barn med lav sosioøkonomisk status som ikke har med seg nistepakke.

– Sosiale ulikheter i helse er den største folkehelseutfordringen vi har i dag

Til tross for massive forbedringer i menneskers evne til å forebygge og behandle dårlig helse, fortsetter forskjellene å øke. Forskningssenteret CHAIN vil finne en løsning på problemet.

– Hva er den første ressursen et barn får når det blir født? Det er det første forskeren Terje Andreas Eikemo spør publikummet i Olavshallen, under the Big Challenge-festivalen i Trondheim.

Svaret er god eller dårlig helse. Terje Andreas Eikemo leder forskningssenteret Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) som forsker på helseulikheter i verden, grunnene til at de oppstår og hvordan man kan bedre helsen for alle sosiale grupper.

Eikemo forteller at alle barn trenger god helse for å overleve sine første leveår og oppfylle sitt potensial i livet. – Det er også viktig for land å ha en sunn og bærekraftig befolkning, sier Eikemo.

Mennesker har i utgangspunktet de samme forutsetningene for å ha en god helse, men omstendighetene du er født i har også mye å si.

– Hvis du blir født inn i en fattig familie i et fattig område, er det mer sannsynlig at du vil dø innen dine første fem leveår, enn en som blir født inn i en rik familie, sier Eikemo.

 

Kvinner med tvillingbror lykkes dårligere i livet enn kvinner med tvillingsøster

Foreldre og lærere bør være oppmerksomme på forskjellene, mener en av forskerne bak studien.

– Det er utrolig mange faktorer som påvirker utviklingen i et liv. Sånn sett er dette overraskende funn, sier Ingrid Kippersund (26).

Hun og tvillingbroren Øystein har nettopp fått høre om en fersk studie gjort av forskere ved FAIR-senteret ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Northwestern University i Illinois, USA.

Studien forundrer tvillingparet:
Kvinner med tvillingbror gjør det nemlig betydelig dårligere på flere områder i livet enn kvinner med tvillingsøster. De dropper oftere ut av videregående og høyere utdanning, tjener mindre, får færre barn og har større sannsynlighet for ikke å bli gift, sammenlignet med de med tvillingsøster.

Mulig årsak? Kvinnene er blitt eksponert for testosteron ved å dele livmor med en tvillingbror.

Når nøden rammer, kommer ekstreme grupper på banen.

Da fiskeren Anwar Ragaua mistet livsgrunnlaget sitt i en flodbølge, fikk han ny båt av en islamistisk gruppe. Siden har flagget deres vaiet utenfor huset hans.

Utenfor huset til Anwar Ragaua (50) i Palu i Indonesia vaier et islamistisk flagg. Fiskeren nekter å ta det ned, til tross for at politiet har vært på døren og anmodet om det, skriver AP.

Da et kraftig jordskjelv rammet Palu i september i fjor, skyllet en flodbølge innover kysten. Over 2000 mennesker omkom og tusenvis mistet hjemmet og livsgrunnlaget sitt. Ragaua klarte seg, men nødhjelpen lot vente på seg. Tre måneder senere banket to menn på døren. De lurte på om han ikke ville ha en ny fiskebåt.

Mennene tilhørte den islamistiske gruppen Islamic Defenders Front.

Forfølger muslimske minoriteter og gir nødhjelp
Den islamistiske gruppen ble etablert i Indonesia for to tiår siden. En av deres fanesaker har vært å innføre islamske lover for å kontrollere landets 230 millioner innbyggere. Dette er i strid med grunnloven fra 1945 som sier at Indonesia er en sekulær stat med religionsfrihet.

 

 

Pessimister oppfattes som mer ansvarlige. Men de tar feil.

I mange år har han forsøkt å fortelle oss at det meste i verden er mye
bedre enn før. Til og med når det gjelder klimaendringer tror Steven
Pinker fremskritt og teknologi vil redde oss.

Kinesisk spionasje. Klimakrise. Terror. Netthets. Polarisering. Hat. Ser man på nyhetsoverskriftene i aviser, på radio eller på TV er det lett å få inntrykk av at verden aldri
har vært i en verre tilstand enn akkurat nå.

Amerikanerne har valgt «tidenes verste president». Europa smuldrer opp. Storbritannia
går i stykker. Midtøsten er fortapt. Du og jeg har gitt bort privatlivet vårt til Google, og det sosiale livet til Facebook. Ifølge klimaaktivistene bør de av oss som ennå ikke har fått panikk, få det nå. For enden er nær. Eller?

Harvard-professor Steven Pinker mener vi tar feil. – Fordi noen problemer fortsatt er uløst, som problemet med forurensning og klimaendringer, er det som om mange tenker at verden ikke har gått fremover. Men de tar feil, sier Pinker til Aftenposten

Vi skal ikke ha noe av springskaller på Grefsen

Prøv livet som potensiell bølle og sikkerhetsrisiko. Gå på bortekamp i OBOS-ligaen.

Skeid – Raufoss på Nordre Åsen. Dét er kampen sin, det! «El Classico» blir kanskje for sterkt et uttrykk, det er forbeholdt kampene mellom Real Madrid og Barcelona, men vi
som siden 1970-tallet har sett åtte-ti seriekamper mellom Skeid og Raufoss, både på høyeste, nest høyeste og tredje høyeste divisjonsnivå, vet hvilken nervebitende kulturopplevelse det dreier seg om hver gang, og da med trykk på ordet kultur.

TEKST Halvor Hegtun
ILLUSTRASJON Randi Matland

Ny Salah-studie: Egypteren har halvert muslimhatet i Liverpool

– Han er en god rollemodell og viser at man både kan være profesjonell fotballspiller og muslim, sier Yasir Ahmed i Islamsk Råd Norge.

«Mohamed Salah. A gift from Allah». Slik starter en av Liverpool-supporternes mange sanger dedikert til klubbens muslimske stjernespiller.

«If he scores another few, then I’ll be a Muslim too. He’s sitting in the mosque, that’s where I want to be», lyder en annen.

Lørdag scoret han åpningsmålet i Champions League-finalen mot Tottenham. Det var hans 100. målpoeng (71 mål og 29 assists) siden han kom til klubben for to år siden, ifølge Transfermarkt.

Det er liten tvil om at supporterne fra Beatles-byen forguder storscoreren. Nå viser en ny studie at hatmeldinger mot islam og muslimer er halvert siden Salah kom til klubben.

Mener Salah ufarliggjør islam
Den nye studien, gjort ved universitetet i Stanford, har utført en spørreundersøkelse av 8060 Liverpool-supportere og analysert 15 millioner Twitter-meldinger fra britiske fotballsupportere.