Artikler sosiologi

Home Sosiologi Artikler sosiologi

Sammen skaper vi Klimabrølet!

Når vi står samlet i et historisk antall med et felles krav om klimahandling i tråd med Paris-avtalen NÅ, rett før valget, har vi stor påvirkningskraft

Les hele saken

Hvorfor brenner skogen i Amazonas?

Amazonas-brannene: Vi frykter at dette bare er begynnelsen. Flere selvforsterkende mekanismer vil kunne gi mer avskoging og flere skogbranner i årene fremover.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I tusenvis av år har bønder over hele verden brukt ild for å rydde land til jordbruk og beite. Brannene som nå herjer i Amazonas er imidlertid mer enn kun en videreføring av det tradisjonelle svedjebruket. Hvorfor brenner det så mye?

Vi kan skille mellom tre typer brann. I et normalt år er de fleste brannene påsatt på eksisterende jordbruksområder eller beitemarker. Det er en effektiv og billig metode for å kvitte seg med uønsket vegetasjon og skadedyr, og i tillegg gjødsles jorden.

Den andre typen knyttes direkte til avskoging. Skog hugges, spesielt for beiteland for kveg. Bøndene lar så trær og annen vegetasjon tørke før de setter fyr på den. Økende avskoging, slik vi har sett siden 2012, medfører flere branner.

Normalt kommer de fleste brannene mellom september og desember, så det vi nå ser er trolig bare begynnelsen.

Vi må beholde den norske arbeidslivsmodellen

Den siste uken har Foodora-syklistene gått i kamp for tariffavtale og et verdig arbeidsliv. Men denne streiken handler ikke bare om Foodora-syklistene. Den handler også om hvordan vi beholder den norske arbeidslivsmodellen i en ny tid.

KAMZY GUNARATNAM, varaordfører i Oslo (Ap)
ROBERT STEEN, byråd for finans (Ap)

En ny tid hvor ny teknologi og nye arbeidsformer, dramatisk kommer til å endre arbeidshverdagen til mange av oss. Hvordan klarer vi å beholde et anstendig arbeidsliv når digitaliseringen velter over oss i en mer og mer global verden? Et anstendig arbeidsliv er ikke noe vi kan ta for gitt, det må hele tiden forsvares og utvikles. Et anstendig arbeidsliv er avgjørende for at vi skal bibeholde det samfunnet vi har bygget med høy tillit og små forskjeller.

Men la oss starte med Foodora-syklistene. De gjør en fantastisk jobb. De trosser all slags vær og sykler av gårde for å levere mat til Oslos befolkning. Det er fantastisk å få levert deilig mat på døren. Ny teknologi gir oss nye muligheter – og det er bra! Foodora bidrar ikke bare til at matlevering kan bli levert raskere og mer effektivt, men bidrar også til det grønne skiftet med sykkeltransport.

Amazonas legges i aske: – En katastrofe for Brasil og for verden

Bekymringer for skadevirkningene av de over 9000 brannene som har antent regnskogen i Amazonas, har nådd Biaritz på den franske Atlanterhavskysten. Katastrofen blir et prioritert tema den franske presidenten vil ta opp på G7-landenes møte i helgen.

– Huset vårt brenner. Bokstavelig talt. Amazonas’ regnskog, lungene som produserer 20 prosent av planetens oksygen, er i brann, skriver Macron på Twitter.

Dette har fått den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro til å reagere og han beskylder Emmanuel Macron for å opptre som leder for en kolonimakt. Bolsanaro har tidligere sagt og tvitret at brannene i regnskogen er et brasiliansk anliggende, og at det er frivillige organisasjoner som er å klandre for det som skjer.

– Den franske presidentens forslag om at Amazonas-problemene skal diskuteres på G7 uten deltagelse fra land i regionen, fremkaller en kolonistisk mentalitet som ikke hører hjemme i det 21. århundre, skriver Bolsonaro på Twitter ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Det som er et faktum er at det er regimet i Brasil som har bygget opp til det som nå er en enorm katastrofe, ikke bare for Brasil, men også for resten av verden, sier Lars Løvold i Regnskogsfondet.

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til.

REGNSKOGSVETERAN: Jungellivet i Amazonas og bevaring av regnskogen er noe sosialantropologen og aktivisten Lars Løvold har viet hele sitt arbeidsliv til. Foto: Thomas Nilsson

Løvold er kanskje den nordmannen som kjenner Amazonas og den brasilianske regnskogen best. Sosialantropologen fra Grorud har tilbrakt år av sitt liv blant indianerstammer i den brasilianske regnskogen.

Innvandring har gitt mindre ungdomsfyll

Mellom 1996 og 2018 gikk andelen av ungdom i Oslo som oppga å ha drukket seg fulle det siste året ned fra 42 prosent til 25 prosent.

I nyhetsoppslag og kommentarspalter om innvandring og innvandrere i Oslo er undertonen gjerne bekymret. Ofte er det særlig muslimske grupper som trekkes frem, og «svenske tilstander» brukes som en betegnelse på gettoer, økende sosial marginalisering og forfeilede politiske løsninger.

I en fersk studie vi nylig har gjort av utviklingen i ungdoms drikkemønster i Oslo, kom det frem et ganske annet og, slik vi ser det, fascinerende aspekt ved den store innvandringen til Oslo. Ungdomsfylla har gått kraftig ned, dels på grunn av innvandring.

Siden årtusenskiftet har ungdoms alkoholforbruk falt kraftig i mange land, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. I Norge gikk andelen 15-16-åringer som hadde drukket alkohol siste år ned fra 78 prosent i 1999 til 49 prosent i 2015. Forskere fra hele verden har forsøkt å komme frem til forklaringer på denne litt overraskende trenden.

Les hele saken i Aftenposten – Innvandring har gitt mindre ungdomsfyll

Ungdom er blitt mindre skikkelige

Unge skulker oftere skolen, bruker mindre tid på lekser og røyker mer hasj, viser en fersk studie.

Litt flere ungdommer har en litt lavere terskel for å gjøre litt gale ting. Slik oppsummerer forsker Anders Bakken ved Nova – Oslo Met noen av de negative utviklingstrekkene ved Ungdataundersøkelsen 2019.

Mens ungdommene i et par tiår scoret stadig bedre på å være veltilpassede, skikkelige og fremtidsoptimistiske, snudde utviklingen i 2015. Nå fortsetter den i negativ retning på fjerde året.

De ferske Ungdata-resultatene for hele landet viser at flere skulker, ungdom bruker
mindre tid på lekser enn før, og flere kjeder seg på skolen. Det viser spørreundersøkelser
blant 259.700 elever på ungdomsskolen og videregående skole fra 2017 til 2019.

Undervisningsressurser til Fagfornyelsen

Her finner du undervisningsressurser til bruk i videregående opplæring. Alle oppleggene reflekterer de tre tverrfaglige temaene i Fagfornyelsen, og med særlig vekt på «Demokrati og medborgerskap».

Oppleggene er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og har som formål å la lærere og elever gradvis forberede seg på å ta i bruk det nye læreplanverket allerede fra høsten 2019

Undervisningsoppleggene legger opp til tverrfaglighet, dybdelæring, digitale ferdigheter og ikke minst metodekunnskap. Oppleggene egner seg for både enkelttimer og fagdager/blokkdager, og kan tilpasses etter tid til rådighet. Det er utarbeidet lærerveiledninger og læringsstier til oppleggene slik at det skal være enkelt å komme i gang.

Demokrati og medborgerskap
Skal stimulere til å bli aktive medborgere, og gi dere kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.


Bærekraftig utvikling
Skal utvikle kompetanse som gjør dere i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst.


Folkehelse og livsmestring
Skal fremme god psykisk og fysisk helse, og gi dere muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

10 punkter for å motarbeide muslimhat

Kronikk i Aftenposten: Vi trenger en handlingsplan mot det omfattende hatet som utgjør fare for liv, helse og trosfrihet for en religiøs minoritet. Statsminister Erna Solberg må stå frem som en tydelig leder i kampen mot islamhatet, skriver kronikkforfatteren.

De første dagene etter 22. juli 2011 brukte jeg mye tid på å lese gjennom det omfattende manifestet til terroristen. Blant noe av det jeg bet meg merke i, var terrormål som Anders Behring Breivik anså som sentrale. Her skrev han detaljert om å ramme moskeer og islamske kultursentra særlig rundt høytider.

Selv om vi som nasjon med rette nedla en stor innsats for å gi Breivik minst mulig oppmerksomhet etter 22. juli 2011, og heller fokuserte på terroristens ofre, ser vi med andre ord at Breivik har klart å så mange frø av muslimhat. Disse spirer nå i mange deler av verden og her hjemme. Terrorangrep mot moskeer har funnet sted i blant annet CanadaNew Zealand og Storbritannia de senere årene. Og nå Bærum.

For å forebygge slike angrep holder det ikke bare å fordømme voldelige uttrykk for muslimhat, men å avdekke, forstå og analysere de bakenforliggende årsakene. Da er det nødvendig å erkjenne at det går en linje mellom en i økende grad gjengs generaliserende fremstilling av muslimer som et primitivt og fremmed folkeslag i Vesten, og antimuslimsk radikalisering. Den tøffe retorikkens alvorlige konsekvenser bekreftes også i Filter Nyheters intervju med Arne Haugstøyl i PST.

Dette er Norge 2019

Hva jobber vi med, hvor mye avfall produserer vi, og hvor mange har fritidshus i utlandet? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge».

Statistikk og informasjon om det norske samfunnet omgir oss på alle kanter. Men hva tallene forteller er ikke alltid like klart. Tallene må sammenliknes, og forskjeller, sammenhenger og tendenser må beskrives og tolkes.

Siden 2003 har Statistisk sentralbyrå gitt ut statistikk i kortform. «Dette er Norge» presenterer tall fra en rekke områder og prøver å gi et overblikk over det norske samfunnet og utviklingen de siste årene.

«Dette er Norge» er delt inn i 21 kapitler som til sammen dekker store deler av det norske samfunnet. Publikasjonen består av tekst, tabeller og figurer og skal være lett å lese og forstå.

BEFOLKNING Innvandring og aldring 2
FRUKTBARHET Slekters gang 6
FAMILIER OG HUSHOLDNINGER Singel eller samboer 10
HELSE Liv og død 14
UTDANNING Lisa går til skolen 18
ARBEID OG LØNN Hele folket i arbeid? 22
INNTEKT OG FORMUE Fattig og rik 26
FORBRUK Mer enn til salt i maten 30
BOLIG I hus og hytte 34
OMSORG OG SOSIAL TRYGGHET Fra vugge til grav 38
KULTUR Sal og scene 42
MEDIA Fra papir til skjerm 46
TRANSPORT OG REISER På fire hjul 50
KRIMINALITET Lovens arm 54
VALG Valgets kval 58
ØKONOMI Vekst og velstand 62
NÆRINGSSTRUKTUR Endringer og nyskaping 66
PRIMÆRNÆRINGENE Fra landbruk til havbruk 70
SEKUNDÆRNÆRINGENE Fra industri til olje 74
TERTIÆRNÆRINGENE Til tjeneste! 78
NATUR, ENERGI OG MILJØ I strie strømmer 82

En hel verden i miniatyr

Hvis vi blir smartere av smarttelefonen, må det vel bety at vi blir dummere av å glemme den igjen hjemme, skriver Thomas Hylland Eriksen.

Essay om smarttelefonen fra Morgenbladet, sommeren 2019. Ingen kan være bare helt for eller helt imot denne lille elektroniske dingsen som på kort tid har medført enorme forandringer i måten vi lever på. Men det går an å reflektere rundt tap av konsentrasjon, effektivisering av alle slags aktiviteter, standardisering og variasjon — og det er akkurat det jeg har gjort her . Temaene tas også opp i Hyllands Verden.